Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
setter inn overskrifter, artikkelen har blitt lang
(lenker og korr.) |
(setter inn overskrifter, artikkelen har blitt lang) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Adolf Houg]]''' (født 27. september 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 14. november 1931 på [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. | '''[[Adolf Houg]]''' (født 27. september 1867 på [[Nes på Hedmarken]], død 14. november 1931 på [[Gjøvik]]) var skolemann og lokalpolitiker på Gjøvik. | ||
== Bakgrunn == | |||
Han ble født på gården Oustad på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet på høsten 1892. Mens han gikk her var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]]. | Han ble født på gården Oustad på Nes som sønn av to lærere, Andreas Houg og Marie, f. Pettersen. Fra 1880 til 1885 gikk han på [[Hamar katedralskole|Hamar offentlige høiere almenskole]], og tok [[artium]] på latinlinja i 1885 og anneneksamen i 1886. Houg ble filologutdanna, med embetseksamen fra universitetet på høsten 1892. Mens han gikk her var han aktiv i [[Den frisindede studenterforening]], til dels også i [[Studentersamfundet]]. | ||
Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad skole|Fredrikstad kommunale høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda. | Houg vikarierte først ved Stabells middelskole i [[Volda]] våren 1892, tilbragte våren 1893 i [[Oslo|Kristiania]] før han var vikar ved [[Fredrikstad skole|Fredrikstad kommunale høiere almenskole]] fra 1893 til 1894. Fra november 1894 var han igjen i Volda. | ||
== Til Gjøvik == | |||
Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], en slags ungdomsskole. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen». | Han ble ansatt som engelsklærer ved fortsettelsesskolen i Gjøvik i 1895 og var skoleinspektør ved [[Gjøvik skole]] fra 1. januar 1896. Han fortsatte her mens han også fra 1898 ble adjunkt og bestyrer av [[Gjøvik kommunale høiere almenskole]], en slags ungdomsskole. Han ble rektor ved den nyopprettede [[Gjøvik høyere skole]] i 1913 og ved Gjøvik skole i 1918, og fortsatte til sin død. Lokalhistorikeren [[Reidar Mollgard]] skriver at Houg «mer enn noen annen har vært med på å forme skolevesenet i byen». | ||
| Linje 11: | Linje 15: | ||
Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}} | Både i Fredrikstad og på Gjøvik skole underviste han i latin, mens han på den høyere skolen tok seg mest av franskundervisningen. «Han interesserte sig særlig for de moderne sprog», skreiv en kollega. I 1901 meddelte ''[[Aftenposten]]'' at Houg var innvilga 800 kr. i reisestipend «for under et 3 Mndrs Ophold i England at studere Sproget». Kurset foregikk på Cambridge. [[Leif Castberg]], hans seinere partifelle i Gjøvik Borgerparti, var Hougs latinelev i både Fredrikstad og Gjøvik: {{sitat|2 gange i ugen reiste jeg til Fredrikstad for at læse latin. Først med cand. mag. [sic] Houg som var lærer ved Fredrikstad skole. Besynderlig nok, da jeg vaaren 1896 kom til Gjøvik blev ogsaa min lærer i latin, A. Houg, som da var kommet hid.}} | ||
== Familie == | |||
I september 1897 giftet han seg med Anna Marie Braastad fra [[Bråstad (Gjøvik)|Bråstad]] i [[Vardal]]. De fikk sju barn mellom 1898 og 1908; Marit, [[Astfrid Houg|Astfrid]], Alf, Olav, Ragnar, Sverre og Signe. Adolf Houg og familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemvegen 3]]. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (bydel i Gjøvik)|Kirkeby]]. | I september 1897 giftet han seg med Anna Marie Braastad fra [[Bråstad (Gjøvik)|Bråstad]] i [[Vardal]]. De fikk sju barn mellom 1898 og 1908; Marit, [[Astfrid Houg|Astfrid]], Alf, Olav, Ragnar, Sverre og Signe. Adolf Houg og familien bodde mange år i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemvegen 3]]. Bygningen, som brant i 2004, gikk derfor under navnet Houggården. En byste av Houg ble reist ved Gjøvik skole i 1953. [[Adolf Hougs veg]] ligger i bydelen [[Kirkeby (bydel i Gjøvik)|Kirkeby]]. | ||
| Linje 17: | Linje 22: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Aftenposten, 29. mai 1901: «Reisestipendier». | *Aftenposten, 29. mai 1901: «Reisestipendier». | ||
*{{folketelling person|pf01037076002203|Adolf Houg|1900|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling person|pf01053257027644|Adolf Houg|1885|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling person|pf01036423003687|Adolf Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling person|pf01037076002203|Adolf Houg|1900|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131 | *{{folketelling person|pf01036423003687|Adolf Houg|1910|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*''Studenterne fra 1885: Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum'', Kristiania 1910, s. 130–131. | |||
*[[Ingolf Leivestad|Leivestad, Ingolf]] (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». ''Den høiere skole'' nr. 19, s. 579–580. | *[[Ingolf Leivestad|Leivestad, Ingolf]] (1931). «Rektor A. Houg, Gjøvik». ''Den høiere skole'' nr. 19, s. 579–580. | ||
*Castberg, Leif: ''Løst og fast fra gamle Gjøvik. Utdrag av Leif Castbergs nedtegnelser (utgitt av Gjøvik Byhistoriske Samlinger)'', Gjøvik 1990, s. 13 | *Castberg, Leif: ''Løst og fast fra gamle Gjøvik. Utdrag av Leif Castbergs nedtegnelser (utgitt av Gjøvik Byhistoriske Samlinger)'', Gjøvik 1990, s. 13. | ||
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467. | *{{Mollgard Gjøvik}}, s. 145, 229, 230, 233, 274, 319, 348, 349, 385, 460, 461, 465 og 467. | ||
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37] | *[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater 1902–37] | ||