291 440
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Så skuffende dette enn må ha vært for Tidemand, var det kanskje også en godt skjult velsignelse. For å komme seg vekk fra det hele dro han på en studiereise i Sør-Norge i 1843, der han blant annet reiste gjennom [[Østerdalen]], kryssa fjellet til [[Gudbrandsdalen]] og så fortsatte til [[Sogn]], [[Voss]] og [[Hardanger]]. Egentlig skulle han samle inn materiale til et historiemaleri med [[Olav den hellige]] som hovedperson. I stedet fant han motiver blant befolkninga på landsbygda. På et tidspunkt hvor nasjonalromantikken nådde et høydepunkt var dette et lykketreff for hans karriere. Det ble hele femten slike studiereiser, den siste av dem i 1874, der han lagde skisser og notater. Hans interesse for bevaring og dokumentasjon av fortida førte til at han i 1844 ble med på å stifte [[Fortidsminneforeningen]], og hans malerier ble ikke bare kunst, men også bevaring i en tid der [[fotografi]]et var i sin spedeste barndom. Selv etter at fotografene hadde kommet godt i gang med å dokumentere vår historie, fortsatte Tidemands bilder å være viktige fordi de i større grad kunne gjengi farger, stemninger og skikker. | Så skuffende dette enn må ha vært for Tidemand, var det kanskje også en godt skjult velsignelse. For å komme seg vekk fra det hele dro han på en studiereise i Sør-Norge i 1843, der han blant annet reiste gjennom [[Østerdalen]], kryssa fjellet til [[Gudbrandsdalen]] og så fortsatte til [[Sogn]], [[Voss]] og [[Hardanger]]. Egentlig skulle han samle inn materiale til et historiemaleri med [[Olav den hellige]] som hovedperson. I stedet fant han motiver blant befolkninga på landsbygda. På et tidspunkt hvor nasjonalromantikken nådde et høydepunkt var dette et lykketreff for hans karriere. Det ble hele femten slike studiereiser, den siste av dem i 1874, der han lagde skisser og notater. Hans interesse for bevaring og dokumentasjon av fortida førte til at han i 1844 ble med på å stifte [[Fortidsminneforeningen]], og hans malerier ble ikke bare kunst, men også bevaring i en tid der [[fotografi]]et var i sin spedeste barndom. Selv etter at fotografene hadde kommet godt i gang med å dokumentere vår historie, fortsatte Tidemands bilder å være viktige fordi de i større grad kunne gjengi farger, stemninger og skikker. | ||
På sin første studietur traff han også de da atten år gamle Hans Gude i Hardanger. Han var ute i omtrent samme ærend, og de to malerne slo følge et stykke av veien. Vennskapet som oppsto mellom dem varte livet ut, og etter hvert ble det som nevnt flere fellesarbeider. Det første av dem var også det mest kjente, «[[Brudeferden i Hardanger]]» fra 1847–1848. Det ble brukt som tablå under en festforestilling på [[Christiania Theater]] i 1849, og ble umiddelbart opphøya til et nasjonalromantisk ikon. I 1848 malte Tidemand et av sine andre storverk, «Haugianerne». | På sin første studietur traff han også de da atten år gamle Hans Gude i Hardanger. Han var ute i omtrent samme ærend, og de to malerne slo følge et stykke av veien. Vennskapet som oppsto mellom dem varte livet ut, og etter hvert ble det som nevnt flere fellesarbeider. Det første av dem var også det mest kjente, «[[Brudeferden i Hardanger]]» fra 1847–1848. Det ble brukt som tablå under en festforestilling på [[Christiania Theater]] i 1849, og ble umiddelbart opphøya til et nasjonalromantisk ikon. Korsangen med samme tittel som bildet hadde tekst av [[Andreas Munch (1811–1884)|Andreas Munch]] og var komponert av [[Halfdan Kjerulf]]. I 1848 malte Tidemand et av sine andre storverk, «Haugianerne». | ||
I 1845 ble han gift med [[Claudine Marie Birgitte Jæger (1817–1887)|Claudine Marie Birgitte Jæger]], som han hadde kjent siden barndommen. De flytta til Düsseldorf, og ble boende der resten av livet. Adolph Tidemand reiste mye, både til Norge og andre land. Selv om motivene særlig appellerer til nordmenns nasjonalfølelse, ble han kjent også i Frankrike og Storbritannia. Han fikk svært gode kritikker på verdensutstillingene i Paris i 1855 og i London i 1862. Maleriene solgte godt, og han kunne også sette stadig høyere priser. | I 1845 ble han gift med [[Claudine Marie Birgitte Jæger (1817–1887)|Claudine Marie Birgitte Jæger]], som han hadde kjent siden barndommen. De flytta til Düsseldorf, og ble boende der resten av livet. Adolph Tidemand reiste mye, både til Norge og andre land. Selv om motivene særlig appellerer til nordmenns nasjonalfølelse, ble han kjent også i Frankrike og Storbritannia. Han fikk svært gode kritikker på verdensutstillingene i Paris i 1855 og i London i 1862. Maleriene solgte godt, og han kunne også sette stadig høyere priser. | ||