4 019
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder: død lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Adresseavisen]]''' (i dagligtale ofte ''Adressa'') er ei dagsavis utgitt i [[Trondheim]]. Den ble grunnlagt i [[1767]] som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger'', og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor [[Oslo]], og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i [[1927]]. Pr. 2013 eies avisa av [[Polaris Media]]. </onlyinclude> | '''[[Adresseavisen]]''' (i dagligtale ofte ''Adressa'') er ei dagsavis utgitt i [[Trondheim]]. Den ble grunnlagt i [[1767]] som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger'', og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor [[Oslo]], og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i [[1927]]. Pr. 2013 eies avisa av [[Polaris Media]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Privilegiet det vises til i avisas opprinnelige navn gjaldt enerett i hele det nordafjeldske. Avisa startet opp med justisråd [[Martinus Nissen]] som redaktør, og han satt helt til [[1795]]. I hans tid antar man at avisa kom ut i omkring 200 eksemplarer. Den ble trykt av boktrykker [[Jens Christensen Winding]]. Fra 1768 var abonnementsprisen 1 riksdaler 32 skilling, hvilket tilsvarete omtrent ei ukes lønn for en arbeider.<ref>Eide 2010: 136.</ref> | <onlyinclude>Privilegiet det vises til i avisas opprinnelige navn gjaldt enerett i hele det nordafjeldske. Avisa startet opp med justisråd [[Martinus Lind Nissen]] som redaktør, og han satt helt til [[1795]]. I hans tid antar man at avisa kom ut i omkring 200 eksemplarer. Den ble trykt av boktrykker [[Jens Christensen Winding]]. Fra 1768 var abonnementsprisen 1 riksdaler 32 skilling, hvilket tilsvarete omtrent ei ukes lønn for en arbeider.<ref>Eide 2010: 136.</ref> | ||
Etterfølgeren [[Matthias Conrad Peterson]] fulgte en temmelig radikal linje som redaktør. Han var fritenker, inspirert av [[den franske revolusjon]]. Faktisk er hans revolusjonære tanker regnet som en mulig medvirkende årsak til innskrenkningen av trykkefriheten i [[Danmark-Norge]] i [[1795]]. Han gikk av i [[1799]], og deretter gikk avisa over til å bli uavhengig konservativ, en karakteristikk den har hatt siden. Peterson ble etter [[1814]] igjen skribent, og regnes for å ha satt i gang feiringa av [[Grunnlovsdagen|17. mai]] ved tiårsjubileet i [[1824]]. </onlyinclude> I [[Ilaparken (Trondheim)|Ilaparken]], der feiringen ble holdt, står et minnesmerke over Peterson. | Etterfølgeren [[Matthias Conrad Peterson]] fulgte en temmelig radikal linje som redaktør. Han var fritenker, inspirert av [[den franske revolusjon]]. Faktisk er hans revolusjonære tanker regnet som en mulig medvirkende årsak til innskrenkningen av trykkefriheten i [[Danmark-Norge]] i [[1795]]. Han gikk av i [[1799]], og deretter gikk avisa over til å bli uavhengig konservativ, en karakteristikk den har hatt siden. Peterson ble etter [[1814]] igjen skribent, og regnes for å ha satt i gang feiringa av [[Grunnlovsdagen|17. mai]] ved tiårsjubileet i [[1824]]. </onlyinclude> I [[Ilaparken (Trondheim)|Ilaparken]], der feiringen ble holdt, står et minnesmerke over Peterson. | ||