291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Adresseavisen]]''' (i dagligtale ofte ''Adressa'') er ei dagsavis utgitt i [[Trondheim]]. Den ble grunnlagt i [[1767]] som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger'', og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor [[Oslo]], og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i [[1927]]. Pr. 2013 eies avisa av [[Polaris Media]]. </onlyinclude> | '''[[Adresseavisen]]''' (i dagligtale ofte ''Adressa'') er ei dagsavis utgitt i [[Trondheim]]. Den ble grunnlagt i [[1767]] som ''Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger'', og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor [[Oslo]], og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i [[1927]]. Pr. 2013 eies avisa av [[Polaris Media]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Privilegiet det vises til i avisas opprinnelige navn gjaldt enerett i hele det nordafjeldske. Avisa startet opp med justisråd [[Martinus Nissen]] som redaktør, og han satt helt til [[1795]]. Etterfølgeren [[Matthias Conrad Peterson]] fulgte en temmelig radikal linje som redaktør. Han var fritenker, inspirert av [[den franske revolusjon]]. Faktisk er hans revolusjonære tanker regnet som en mulig medvirkende årsak til innskrenkningen av trykkefriheten i [[Danmark-Norge]] i [[1795]]. Han gikk av i [[1796]], og deretter gikk avisa over til å bli uavhengig konservativ, en karakteristikk den har hatt siden. Peterson ble etter [[1814]] igjen skribent, og regnes for å ha satt i gang feiringa av [[Grunnlovsdagen|17. mai]] ved tiårsjubileet i [[1824]]. </onlyinclude> I [[Ilaparken]], der feiringen ble holdt, står et minnesmerke over Peterson. | <onlyinclude>Privilegiet det vises til i avisas opprinnelige navn gjaldt enerett i hele det nordafjeldske. Avisa startet opp med justisråd [[Martinus Nissen]] som redaktør, og han satt helt til [[1795]]. I hans tid antar man at avisa kom ut i omkring 200 eksemplarer. Den ble trykt av boktrykker [[Jens Christensen Winding]]. Fra 1768 var abonnementsprisen 1 riksdaler 32 skilling, hvilket tilsvarete omtrent ei ukes lønn for en arbeider.<ref>Eide 2010: 136.</ref> | ||
Etterfølgeren [[Matthias Conrad Peterson]] fulgte en temmelig radikal linje som redaktør. Han var fritenker, inspirert av [[den franske revolusjon]]. Faktisk er hans revolusjonære tanker regnet som en mulig medvirkende årsak til innskrenkningen av trykkefriheten i [[Danmark-Norge]] i [[1795]]. Han gikk av i [[1796]], og deretter gikk avisa over til å bli uavhengig konservativ, en karakteristikk den har hatt siden. Peterson ble etter [[1814]] igjen skribent, og regnes for å ha satt i gang feiringa av [[Grunnlovsdagen|17. mai]] ved tiårsjubileet i [[1824]]. </onlyinclude> I [[Ilaparken]], der feiringen ble holdt, står et minnesmerke over Peterson. | |||
Navnet hadde i løpet av 1800-tallet blitt endra flere ganger. I [[1890]] het den ''Throndhjems borgerlige Realskoles Adressecontors Efterretninger'', og skifta til ''Trondhjems Adresseavis''. Dagens navn var dermed bare en avkorting unna. | Navnet hadde i løpet av 1800-tallet blitt endra flere ganger. I [[1890]] het den ''Throndhjems borgerlige Realskoles Adressecontors Efterretninger'', og skifta til ''Trondhjems Adresseavis''. Dagens navn var dermed bare en avkorting unna. | ||
| Linje 8: | Linje 10: | ||
Avisas økonomi ble vanskelig i [[1920-åra]], med et synkende opplag og andre vansker. I [[1927]] ble [[Harald Torp]] tilsatt, og han klarte å vende skuta. Han ble sittende helt til [[1969]], og regnes på grunn av sin vellykkede snuoperasjon som avisas andre grunnlegger. | Avisas økonomi ble vanskelig i [[1920-åra]], med et synkende opplag og andre vansker. I [[1927]] ble [[Harald Torp]] tilsatt, og han klarte å vende skuta. Han ble sittende helt til [[1969]], og regnes på grunn av sin vellykkede snuoperasjon som avisas andre grunnlegger. | ||
Nettavisa ble åpna i 1996. Både den og andre | Nettavisa ble åpna i 1996. Både den og andre tilknytta medier, som lokalradioen Radioadressa og lokalfjernsynet TV-adressa, har, som man ser, tatt i bruk den vanlige kortformen av navnet på avisa. | ||
Adresseavisen la om til tabloidformat så sent som i [[2006]]. | Adresseavisen la om til tabloidformat så sent som i [[2006]]. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 18: | Linje 24: | ||
* [http://kundeservice.adressa.no/omadresseavisen/article264474.ece Adresseavisens historie] på adressa.no | * [http://kundeservice.adressa.no/omadresseavisen/article264474.ece Adresseavisens historie] på adressa.no | ||
* [http://snl.no/Adresseavisen Adresseavisen] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Adresseavisen Adresseavisen] i ''Store norske leksikon'' | ||
* {{Norsk presses historie 1}}. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||