291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Det viste seg at en doktorgrad ikke var nok. I Norge var det ingen stillinger som var åpne for henne, og hun begynte å se mot utlandet igjen. Etter råd fra [[Aasta Hansteen]] søkte hun seg mot USA; Hansteen sa at USA var det beste stedet for kvinner, mens Kristiania var som en kald kjeller. Hun fikk stipend og en assistentstilling ved Bryn Mawr College i Pennsylvania, og foreleste der fra 1890 til 1893. Colleget var en høgskole for kvinner. | Det viste seg at en doktorgrad ikke var nok. I Norge var det ingen stillinger som var åpne for henne, og hun begynte å se mot utlandet igjen. Etter råd fra [[Aasta Hansteen]] søkte hun seg mot USA; Hansteen sa at USA var det beste stedet for kvinner, mens Kristiania var som en kald kjeller. Hun fikk stipend og en assistentstilling ved Bryn Mawr College i Pennsylvania, og foreleste der fra 1890 til 1893. Colleget var en høgskole for kvinner. | ||
Etter at tiden ved Bryn Mawr var over viste det seg at også i USA var det ikke enkelt å finne en stilling. Hun bodde en tid hos [[Sarah Bull]], enka etter [[Ole Bull]], i [[Massachusetts]]. Fra 1896 til 1902 var hun ved University of Chicago, men fikk ikke fast stilling. For å bedre sine muligheter foretok hun en forskningsreise i Europa, og hun publiserte en artikkel om slaveri i [[middelalderen]]. Hun ble også kjent med [[Thorstein Veblen]], og skrev artikler i tidsskriftene ''Journal of Political Economy'' og ''The Dial''. I 1902 kom så løsninga på jobbproblemet da hun fikk et professorat ved University of Wyoming i Laramie. Dette var et lite universitet med et par hundre studenter, i en by med rundt 8000 innbyggere. Akademisk var det noe av ei bakevje, men det var en fast jobb hvor hun kunne bruke sine evner fullt ut. Wyoming var en progressiv stat, den første i USA som innførte stemmerett for kvinner. Fra 1904 kom dette henne til gode, da hun ble amerikansk statsborger. På universitetet i Laramie underviste hun i historie og fransk, og hun foreleste også om [[Henrik Ibsen]]s drama. | Etter at tiden ved Bryn Mawr var over, viste det seg at også i USA var det ikke enkelt å finne en stilling. Hun bodde en tid hos [[Sarah Bull]], enka etter [[Ole Bull]], i [[Massachusetts]]. Fra 1896 til 1902 var hun ved University of Chicago, men fikk ikke fast stilling. For å bedre sine muligheter foretok hun en forskningsreise i Europa, og hun publiserte en artikkel om slaveri i [[middelalderen]]. Hun ble også kjent med [[Thorstein Veblen]], og skrev artikler i tidsskriftene ''Journal of Political Economy'' og ''The Dial''. I 1902 kom så løsninga på jobbproblemet da hun fikk et professorat ved University of Wyoming i Laramie. Dette var et lite universitet med et par hundre studenter, i en by med rundt 8000 innbyggere. Akademisk var det noe av ei bakevje, men det var en fast jobb hvor hun kunne bruke sine evner fullt ut. Wyoming var en progressiv stat, den første i USA som innførte stemmerett for kvinner. Fra 1904 kom dette henne til gode, da hun ble amerikansk statsborger. På universitetet i Laramie underviste hun i historie og fransk, og hun foreleste også om [[Henrik Ibsen]]s drama. | ||
Hun var også lyriker. Hennes tidlige dikt var gjerne på engelsk, men etter hvert skrev hun også på norsk. Den første diktsamlinga, ''Amerika og andre digte'', ble utgitt i 1912, mens den andre var den posthume ''Efterladte digte'' fra 1914, redigert av [[Maren Bastine Hals Michelet (f. 1869)|Maren Michelet]]. En viktig publikasjon er også den posthume artikkelsamlinga ''Leaders in Norway and Other Essays''. | Hun var også lyriker. Hennes tidlige dikt var gjerne på engelsk, men etter hvert skrev hun også på norsk. Den første diktsamlinga, ''Amerika og andre digte'', ble utgitt i 1912, mens den andre var den posthume ''Efterladte digte'' fra 1914, redigert av [[Maren Bastine Hals Michelet (f. 1869)|Maren Michelet]]. En viktig publikasjon er også den posthume artikkelsamlinga ''Leaders in Norway and Other Essays''. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Hennes boksamling ble testamentert til University of Wyoming, og det er satt opp ei minnetavle over henne i biblioteket der. Grace Hebard ga i 1915 et legat til [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania, «Professor dr. Agnes Mathilde Wergelands Legat», der rentene skille gå til en kvinnelig student ved universitetet som studerte eller hadde studert historie. | Hennes boksamling ble testamentert til University of Wyoming, og det er satt opp ei minnetavle over henne i biblioteket der. Grace Hebard ga i 1915 et legat til [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania, «Professor dr. Agnes Mathilde Wergelands Legat», der rentene skille gå til en kvinnelig student ved universitetet som studerte eller hadde studert historie. | ||
Ingen av de tre søsknene etterlot seg barn, og det er dermed ingen etterkommere av denne greina av slekta Wergeland. | |||
''Se også artikkelen: [[De første norske kvinnene med doktorgrad]]'' | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 50: | Linje 51: | ||
{{DEFAULTSORT:Wergeland, Agnes Mathilde}} | {{DEFAULTSORT:Wergeland, Agnes Mathilde}} | ||
[[Kategori:personer]] | [[Kategori:personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Historikere]] | ||
[[Kategori:Diktere]] | [[Kategori:Diktere]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Skeiv historie]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:USA]] | [[Kategori:USA]] | ||
| Linje 58: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1857]] | [[Kategori:Fødsler i 1857]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1914]] | [[Kategori:Dødsfall i 1914]] | ||
{{KL}} | |||
{{bm}} | |||
{{sh}} | |||