291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Agnes Mathilde Wergeland 01.jpg|Agnes Mathilde Wergeland (til høyre) på biblioteket på University of Wyoming, sammen med Grace R. Hebard (i midten) og ei ukjent kvinne.|Ukjent|1902–1914}} | |||
{{thumb|Agnes Mathilde Wergeland faksimile Aftenposten 1914.JPG|Melding om Agnes Mathilde Wergelands død i ''Aftenposten'' 31. mars 1914.}} | |||
'''[[Agnes Mathilde Wergeland]]''' (født [[8. mai]] [[1857]] i [[Oslo|Christiania]], død [[6. mars]] [[1914]] i [[Wyoming]], [[USA]]) var historiker og lyriker. Hun var første norske kvinne som tok en doktorgrad. Da det ikke var lett for henne i Norge emigrerte hun til USA der hun ble professor i historie. | '''[[Agnes Mathilde Wergeland]]''' (født [[8. mai]] [[1857]] i [[Oslo|Christiania]], død [[6. mars]] [[1914]] i [[Wyoming]], [[USA]]) var historiker og lyriker. Hun var første norske kvinne som tok en doktorgrad. Da det ikke var lett for henne i Norge emigrerte hun til USA der hun ble professor i historie. | ||
==Slekt== | ==Slekt== | ||
Hun var datter av typograf [[Sverre Nicolai Wergeland (1817–1896)|Sverre Nicolai Wergeland]] (1817–1896) og oldfrue [[Anne Margrethe Larsen (1817–1889)|Anne Margrethe Larsen]] (1817–1889). Faren var fetter av blant annet [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. Agnes Mathilde var søster av kunstmaleren [[Oscar Arnold Wergeland]] (1844–1910). | Hun var datter av typograf [[Sverre Nicolai Wergeland (1817–1896)|Sverre Nicolai Wergeland]] (1817–1896) og oldfrue [[Anne Margrethe Larsen (1817–1889)|Anne Margrethe Larsen]] (1817–1889). Faren var fetter av blant annet [[Henrik Wergeland]] og [[Camilla Collett]]. Agnes Mathilde var søster av styrmann [[Erik Nicolai Wergeland (1843–1871)|Erik Nicolai Wergeland]] og kunstmaleren [[Oscar Arnold Wergeland]] (1844–1910). Det ble totalt seks barn i familien, men de tre andre døde da de var svært unge. | ||
==Liv== | ==Liv== | ||
Hun tilhørte den kjente slekta [[Wergeland (slekt)|Wergeland]], og hadde av den grunn gode kontakter fra starten av. Samtidig vokste hun opp i et hjem der det var nokså trange kår. Faren hadde for lav inntekt som typograf til å fø familien, og mora tok jobb som oldfrue på [[Gaustad asyl]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi henne sammen med mora, bosatt på Gaustad.<ref>{{folketelling|pf01038011004079|Agnes Mathilde Wergeland|1865|Vestre Aker prestegjeld}}.</ref> Hvor faren bodde vites ikke; han har så langt ikke blitt funnet i denne folketellinga | Hun tilhørte den kjente slekta [[Wergeland (slekt)|Wergeland]], og hadde av den grunn gode kontakter fra starten av. Samtidig vokste hun opp i et hjem der det var nokså trange kår. Faren hadde for lav inntekt som typograf til å fø familien, og mora tok jobb som oldfrue på [[Gaustad asyl]]. Faren var en tid i USA for å søke lykken der, men vendte hjem til Norge. I [[folketellinga 1865]] finner vi henne sammen med mora, bosatt på Gaustad.<ref>{{folketelling|pf01038011004079|Agnes Mathilde Wergeland|1865|Vestre Aker prestegjeld}}.</ref> Hvor faren bodde vites ikke; han har så langt ikke blitt funnet i denne folketellinga, så trolig var han i USA på det tidspunktet. I 1871 mista hun sin bror Erik Nicolai da skuta «Madammen» gikk under en seilas mot Dieppe. | ||
Med hjelp fra venner av familien fikk Agnes Mathilde Wergeland gått et år på [[Nissens pikeskole]] i Christiania, men det var ikke råd til mer enn det. Mot slutten av 1870-åra fikk hun pianotimer av selveste [[Edvard Grieg]]. Hennes bror Oscar studerte kunst i München, og hun så at for å komme videre med utdanning måtte hun til utlandet. Hun fulgte broren, selv om det riktignok ikke ser ut til å ha vært så mye kontakt mellom dem. | Med hjelp fra venner av familien fikk Agnes Mathilde Wergeland gått et år på [[Nissens pikeskole]] i Christiania, men det var ikke råd til mer enn det. Mot slutten av 1870-åra fikk hun pianotimer av selveste [[Edvard Grieg]]. Hennes bror Oscar studerte kunst i München, og hun så at for å komme videre med utdanning måtte hun til utlandet. Hun fulgte broren, selv om det riktignok ikke ser ut til å ha vært så mye kontakt mellom dem. | ||
| Linje 26: | Linje 28: | ||
Aasta Hansteen, fru Collet, de andre store.|Fra «Enebo» i ''Amerika og andre digte, 1912}} | Aasta Hansteen, fru Collet, de andre store.|Fra «Enebo» i ''Amerika og andre digte, 1912}} | ||
I Laramie bodde hun sammen med dr. Grace Raymond Hebard. Hun beskrives gjerne som ei venninne, men en kan vel tillate seg å gjøre seg sine tanker om at det var følelser ut over vennskap involvert når man leser noen linjer fra et dikt Agnes Wergeland skrev til Grace: «My eye swept thee up in a motion most fleet / And kissed thy sweet self from head to feet». | I Laramie bodde hun sammen med dr. Grace Raymond Hebard. Hun beskrives gjerne som ei venninne, men en kan vel tillate seg å gjøre seg sine tanker om at det var følelser ut over vennskap involvert når man leser noen linjer fra et dikt Agnes Wergeland skrev til Grace: «My eye swept thee up in a motion most fleet / And kissed thy sweet self from head to feet». Dette er ikke det eneste diktet til dr. Hebard som peker mot varme følelser og tiltrekning.<ref>Se f.eks. «Haanden», gjengitt i Michelet 1916: 107.</ref> | ||
[[Maren Bastine Hals Michelet (f. 1869)|Maren Michelet]] ga i 1916 ut boka ''Glimt fra Agnes Mathilde Michelets liv'', der hun forteller mye om forholdet mellom de to, men forholdet omtales alltid som et vennskap. [[Skeivt arkiv]] har lagt inn en artikkel Wergeland med bilde av de to, der det beksrives som et samboerforhold, og det nevnes også at Wergeland hadde bodd sammen med ei annen kvinne i flere år i Chicago.<ref>[http://skeivtarkiv.no/skeivopedia/agnes-mathilde-wergeland Agnes Mathilde Wergeland] på Skeivt arkiv.</ref> | |||
Hennes boksamling ble testamentert til University of Wyoming, og det er satt opp ei minnetavle over henne i biblioteket der. | Hennes boksamling ble testamentert til University of Wyoming, og det er satt opp ei minnetavle over henne i biblioteket der. Grace Hebard ga i 1915 et legat til [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania, «Professor dr. Agnes Mathilde Wergelands Legat», der rentene skille gå til en kvinnelig student ved universitetet som studerte eller hadde studert historie. | ||
Ingen av de tre søsknene etterlot seg barn, og det er dermed ingen etterkommere av denne greina av slekta Wergeland. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||