291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»
m (→Lokale anlegg) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Aker Elektrisitetsverk]]''' var det tidligere kommunalt energiselskap for [[Aker herred]], etablert i 1922 og eksisterte fram til [[Oslo kommune|Oslo]] og Aker ble [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1948|slått sammen i 1948]], da det gikk inn i [[Oslo Energi|Oslo lysverker]]. | '''[[Aker Elektrisitetsverk]]''' var det tidligere kommunalt energiselskap for [[Aker herred]], etablert i 1922 og eksisterte fram til [[Oslo kommune|Oslo]] og Aker ble [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1948|slått sammen i 1948]], da det gikk inn i [[Oslo Energi|Oslo lysverker]]. | ||
== | == Tidlig srømlevering == | ||
=== Lokale anlegg === | === Lokale anlegg === | ||
Teknologi med hensyn til kraftoverføring var ennå bare i sin spede begynnelse og strømforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos [[Nydalens Compagnie]] i 1883, bygget av [[Elektrisk Bureau]] i [[Middelthuns gate (Oslo)|Middelthuns gate]] 17. Senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på [[Heggholmen (Oslo)|Heggholmen]], også dette levert av Elektrisk Bureau. Også [[Frognerkilens elektriske fabrik]] startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som [[Christiania Spigerverk]] i 1891 og [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo Vognfabrik]] i 1899. | Teknologi med hensyn til kraftoverføring var ennå bare i sin spede begynnelse og strømforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos [[Nydalens Compagnie]] i 1883, bygget av [[Elektrisk Bureau]] i [[Middelthuns gate (Oslo)|Middelthuns gate]] 17. Senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på [[Heggholmen (Oslo)|Heggholmen]], også dette levert av Elektrisk Bureau. Også [[Frognerkilens elektriske fabrik]] startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som [[Christiania Spigerverk]] i 1891 og [[Skabo Jernbanevognfabrik|Skabo Vognfabrik]] i 1899. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Fra 1901 fikk noen få villaer langs [[Holmenkollbanen]] elektrisk strøm til belysning fra banens nett. | Fra 1901 fikk noen få villaer langs [[Holmenkollbanen]] elektrisk strøm til belysning fra banens nett. | ||
=== | === Kraftoverføring === | ||
De største teknologiske gjennombrudd med hensyn til kraftoverføring kom rundt århundreskiftet og den første elektriske kraftoverføringen med høyspenning kom i 1901 da [[Hammeren kraftverk]] ble satt i drift av [[Oslo Energi|Christiania Elektricitetsværk]] som i 1898 hadde fått konsesjon av Aker herred. Denne kraftforsyningen var primært for å forsyne [[Kristiania Sporveisselskab]] og ga ikke noen strømforsyning til Aker. | De største teknologiske gjennombrudd med hensyn til kraftoverføring kom rundt århundreskiftet og den første elektriske kraftoverføringen med høyspenning kom i 1901 da [[Hammeren kraftverk]] ble satt i drift av [[Oslo Energi|Christiania Elektricitetsværk]] som i 1898 hadde fått konsesjon av Aker herred. Denne kraftforsyningen var primært for å forsyne [[Kristiania Sporveisselskab]] og ga ikke noen strømforsyning til Aker. | ||
Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne | Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte [[Kykkelsrud kraftstasjon]] i [[Askim kommune]] til sementindustrien i [[Slemmestad]] i [[Røyken]]. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne, Aker ønsket også innløsningsrett for anlegget i kommunen, men dette ble ikke stadfestet av depaartementet. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på [[Tonsen transformatorstasjon (Oslo)|Tonsen]], Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på [[Bestum (strøk)|Bestum]], julaften 1903. | ||
Fra 1904 | Fra 1904 ble det også levert kraft til større bedrifter i Aker, som [[Kristiania Mørtelverk]], [[Thunes mekaniske verksted]] og [[Holmenkollbanen]]. Snart kom også Aker vannverk og [[O. Mustad & Søn]] på [[Kjelsås (strøk)|Kjelsås]]. | ||
Kykkelsrud, som fra 1910 var eid av [[Hafslund (foretak)|Hafslund]], stod for all levering til Aker kommune fram til 1922, da Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet. | Kykkelsrud, som fra 1910 var eid av [[Hafslund (foretak)|Hafslund]], stod for all levering til Aker kommune fram til 1922, da Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
De første årene gikk tilknytningen av private abonnenter ganske tregt, men fra 1910 kom det et oppsving, og da begynte også kommunene å installere elektrisk belysning i sine kontorer. Også [[første verdenskrig]] skapte mangel på petroleum som ble brukt i stor grad til belysning, og sine det ikke var mangel på elektrisitet, gikk mange over til dette i disse årene og ledningsnettet ble sterkt utvidet. | De første årene gikk tilknytningen av private abonnenter ganske tregt, men fra 1910 kom det et oppsving, og da begynte også kommunene å installere elektrisk belysning i sine kontorer. Også [[første verdenskrig]] skapte mangel på petroleum som ble brukt i stor grad til belysning, og sine det ikke var mangel på elektrisitet, gikk mange over til dette i disse årene og ledningsnettet ble sterkt utvidet. | ||
Samtidig ble denne utberedelsen tydelig at både fra et kommunalt og et sosialt ståsted var uheldig at et privatselskap hadde monopol på strømforsyningen, og dette ble i | Samtidig ble denne utberedelsen tydelig at både fra et kommunalt og et sosialt ståsted var uheldig at et privatselskap hadde monopol på strømforsyningen, og dette ble i stadig større grad oppfattet som enkommunal oppgave. Andre bykommuner rundt i landert etablerte egne kommunale elektrisitetsverk, og andre, som Aker, diskuterte dette. | ||
== Selskapets historie == | == Selskapets historie == | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
* ''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', «Elektrisitetsforsyning», side 132–194, Aker kommune, Oslo 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009032000034|side=147}} | * ''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', «Elektrisitetsforsyning», side 132–194, Aker kommune, Oslo 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009032000034|side=147}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kraftverk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Aker]] | [[Kategori:Aker]] | ||