Aker Elektrisitetsverk

Aker Elektrisitetsverk var det tidligere kommunalt energiselskap for Aker herred, etablert i 1922 og eksisterte fram til Oslo og Aker ble slått sammen i 1948, da det gikk inn i Oslo lysverker.

Administrasjonsbygningen til Aker Elektrisitetsverk i Sørkedalsveien 37, oppført 1933-34 ved kommunearkitekt Georg Greve. Senere medisinsk senter og har adresse Borgenveien 2a.

Tidlig srømlevering

Lokale anlegg

Teknologi med hensyn til kraftoverføring var ennå bare i sin spede begynnelse og strømforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos Nydalens Compagnie i 1883, bygget av Elektrisk Bureau i Middelthuns gate 17. Senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på Heggholmen, også dette levert av Elektrisk Bureau. Også Frognerkilens elektriske fabrik startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som Christiania Spigerverk i 1891 og Skabo Vognfabrik i 1899.

Fra 1901 fikk noen få villaer langs Holmenkollbanen elektrisk strøm til belysning fra banens nett.

Kraftoverføring

De største teknologiske gjennombrudd med hensyn til kraftoverføring kom rundt århundreskiftet og den første elektriske kraftoverføringen med høyspenning kom i 1901 da Hammeren kraftverk ble satt i drift av Christiania Elektricitetsværk som i 1898 hadde fått konsesjon av Aker herred. Denne kraftforsyningen var primært for å forsyne Kristiania Sporveisselskab og ga ikke noen strømforsyning til Aker.

Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte Kykkelsrud kraftstasjon i Askim kommune til sementindustrien i Slemmestad i Røyken. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne, Aker ønsket også innløsningsrett for anlegget i kommunen, men dette ble ikke stadfestet av depaartementet. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på Tonsen, Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på Bestum, julaften 1903.

Fra 1904 ble det også levert kraft til større bedrifter i Aker, som Kristiania Mørtelverk, Thunes mekaniske verksted og Holmenkollbanen. Snart kom også Aker vannverk og O. Mustad & SønKjelsås.

Kykkelsrud, som fra 1910 var eid av Hafslund, stod for all levering til Aker kommune fram til 1922, da Aker Elektrisitetsverk begynte sin virksomhet og overtok ledningsnettet.

Fra 1909 bekostet lokale velforeninger den elektriske veibelysningen med kommunale bidrag.

De første årene gikk tilknytningen av private abonnenter ganske tregt, men fra 1910 kom det et oppsving, og da begynte også kommunene å installere elektrisk belysning i sine kontorer. Også første verdenskrig skapte mangel på petroleum som ble brukt i stor grad til belysning, og sine det ikke var mangel på elektrisitet, gikk mange over til dette i disse årene og ledningsnettet ble sterkt utvidet.

Samtidig ble denne utberedelsen tydelig at både fra et kommunalt og et sosialt ståsted var uheldig at et privatselskap hadde monopol på strømforsyningen, og dette ble i stadig større grad oppfattet som enkommunal oppgave. Andre bykommuner rundt i landert etablerte egne kommunale elektrisitetsverk, og andre, som Aker, diskuterte dette.

Selskapets historie

Administrasjonen

Selskapet leide de første årene lokaler på Skøyen, men fra 1934 kunne de flytte inn i egne lokaler i Sørkedalsveien 37, i en nyoppført administrasjonsbygningen tegnet av kommunearkitekt Georg Greve. Bygningen har to etasjer, og ved siden av var det en lagerbygning ved Borgenveien og en frittliggende funksjonærbolig.

Abonnenter

Aker Elektrisitetsverk overtok den elektriske veibelysningen og antall abonnementer steg fra 7 242 i 1922 til 37 160 i 1947. Det ble under hele driftsperioden benyttet leid kraft.

Strømforsyning

Hovedtilførselen av kraft kom fra kraftverkene Kykkelsrud og Rånåsfoss i Glomma og Nore-verkene i Numedalslågen. Hovedtransformatorstasjonene lå på Kastellet, Bryn, Tonsen, Grorud, Korsvoll, Ris, Volvat, Skøyen og Lilleaker.

Transformatorstasjoner

Kilder