856
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]]. | De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]]. | ||
Fangene ble satt til hardt arbeid på festningen, eller dersom de var syke eller gamle til arbeid i verksteder. Steinhoggeriet var en viktig arbeidsplass, og flere av fangene ble svært dyktige steinhoggere. Blant annet er løvene på [[Løvebakken]] utenfor [[Stortinget]] laget av | Fangene ble satt til hardt arbeid på festningen, eller dersom de var syke eller gamle til arbeid i verksteder. Steinhoggeriet var en viktig arbeidsplass, og flere av fangene ble svært dyktige steinhoggere. Blant annet er løvene på [[Løvebakken]] utenfor [[Stortinget]] laget av to fanger på Akershus. De kunne også bli tatt med ut i byen for å jobbe, blant annet med veiarbeid. Fangene ble da leid inn av byen eller private. De som hadde tillit kunne få jobbe hos privatpersoner utenfor festningen. | ||
{{thumb høyre|Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg|[[Laboratoriekjøkkenet]] ble bygd som ensomt fengsel i 1836.}} | {{thumb høyre|Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg|[[Laboratoriekjøkkenet]] ble bygd som ensomt fengsel i 1836.}} | ||