291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (29 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Akershus festning, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0142.jpg|Akershus festning,ca 1910|Ukjent fotograf/Riksantikvaren}} | {{thumb|Akershus festning, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0142.jpg|Akershus festning,ca 1910|Ukjent fotograf/Riksantikvaren}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Akershus festning fra fjorden.jpg|Akershus slott og festning sett fra fjorden.|Marcin Szala}} | <onlyinclude>{{thumb|Akershus festning fra fjorden.jpg|Akershus slott og festning sett fra fjorden.|Marcin Szala}} | ||
'''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra | '''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som [[Akershus landsfengsel]]. | ||
Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – [[Forsvarsmuseet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]] – har tilhold der.</onlyinclude> | Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – [[Forsvarsmuseet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]] – har tilhold der.</onlyinclude> | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Festningsområdet== | ==Festningsområdet== | ||
{{thumb|8 mai 2011 Akershus festning.jpg|Seremoni på Festningsplassen 8. mai 2011. Statsminister Stoltenberg taler.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | {{thumb|8 mai 2011 Akershus festning.jpg|Seremoni på Festningsplassen 8. mai 2011. Statsminister Stoltenberg taler.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}} | ||
{{thumb | {{thumb|Faremo tale Akershus 8 mai 2011.jpg|Forsvarsminister Faremo taler ved retterstedet på Akershus festning 8. mai 2011. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}} | ||
Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk. | Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
====Akershus slott==== | ====Akershus slott==== | ||
<onlyinclude>Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av [[Nordfløyen (Akershus festning)|Nordfløyen]], [[Romeriksfløyen]], [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]] og trappetårnene [[Romerikstårnet]] og [[Blåtårnet]]. Mot syd ender borgen ved [[Munks tårn]], og mot nordvest ved [[Knutstårnet]]. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt. </onlyinclude> | <onlyinclude>Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av [[Nordfløyen (Akershus festning)|Nordfløyen]], [[Romeriksfløyen]], [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)|Skriverstuefløyen]], [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]], [[Fruerstuehuset (Akershus festning)|Fruerstuehuset]], restene av [[Vågehals]] og [[Fadebursfløyen (Akershus festning)|Fadebursfløyen]]. Her finner vi også trappetårnene [[Romerikstårnet]] og [[Blåtårnet]]. Mot syd ender borgen ved [[Munks tårn]], og mot nordvest ved [[Knutstårnet]]. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt. </onlyinclude> | ||
====Indre bastionsfestning==== | ====Indre bastionsfestning==== | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
==Militærhistorie== | ==Militærhistorie== | ||
{{thumb|Skarpenord Akershus.jpg|Skarpenords bastion}} | {{thumb|Skarpenord Akershus.jpg|[[Skarpenords bastion]]}} | ||
Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Den eneste gang festningen har blitt overgitt var i [[1940]], og den var da ikke lenger en operativ festning. | Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Den eneste gang festningen har blitt overgitt var i [[1940]], og den var da ikke lenger en operativ festning. | ||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
Ved innføringen av [[enevelde]] i [[1660]] mistet Norge de fleste av sine riksinstitusjoner, og festningen ble dermed i større grad rent militær. På [[1700-tallet]] var [[Overhoffretten]] den eneste sivile institusjon som hadde fast tilhold på festningen. De militære anlegget ble igjen opprustet fram mot midten av 1700-tallet. I [[1686]] var det igjen en stor [[bybrannen i Christiania 1686|bybrann]], og etter denne ble vollene rundt byen fjernet. Samtidig ble festningen utvidet nordover. Etter denne omgangen med nybyggingen dekket festningen et nesten like stort område som byen. | Ved innføringen av [[enevelde]] i [[1660]] mistet Norge de fleste av sine riksinstitusjoner, og festningen ble dermed i større grad rent militær. På [[1700-tallet]] var [[Overhoffretten]] den eneste sivile institusjon som hadde fast tilhold på festningen. De militære anlegget ble igjen opprustet fram mot midten av 1700-tallet. I [[1686]] var det igjen en stor [[bybrannen i Christiania 1686|bybrann]], og etter denne ble vollene rundt byen fjernet. Samtidig ble festningen utvidet nordover. Etter denne omgangen med nybyggingen dekket festningen et nesten like stort område som byen. | ||
Under [[det første Norgesfelttoget]], den [[8. mars]] [[1716]], ble festningen angrepet av [[Karl XII av Sverige]] med 10 000 mann. Festningen var ikke klar til kamp, men kommandant [[Jørgen Christopher von Klenow]] klarte å samle rundt 3000 mann. Et forsøk på å storme festningen mislyktes totalt, og svenskene innledet en beleiring. Denne ble brutt da de svenske forsyningslinjene sviktet slik at de måtte trekke seg tilbake. | Under [[det første Norgesfelttoget]], den [[8. mars]] [[1716]], ble festningen angrepet av [[Karl XII av Sverige]] med 10 000 mann. Festningen var ikke klar til kamp, men kommandant [[Jørgen Christopher von Klenow]] klarte å samle rundt 3000 mann. Et forsøk på å storme festningen mislyktes totalt, og svenskene innledet [[Beleiringen av Akershus 1716|en beleiring]]. Denne ble brutt da de svenske forsyningslinjene sviktet slik at de måtte trekke seg tilbake. | ||
Rundt midten av 1700-tallet hadde tiden gått fra Akershus festning. Anlegget hadde ikke lenger noen stor militær betydning på grunn av utviklingen i krigskunst og våpenteknologi. Etter unionsinngåelsen med Sverige i [[1814]] begynte en prosess med å deaktivere festningen, og fra [[1815]] var den ikke lenger i aktiv militær bruk. | Rundt midten av 1700-tallet hadde tiden gått fra Akershus festning. Anlegget hadde ikke lenger noen stor militær betydning på grunn av utviklingen i krigskunst og våpenteknologi. Etter unionsinngåelsen med Sverige i [[1814]] begynte en prosess med å deaktivere festningen, og fra [[1815]] var den ikke lenger i aktiv militær bruk. | ||
===Unionstiden=== | ===Unionstiden=== | ||
{{thumb|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.|Ferdinand Gjøs/[[Oslo Museum]] | {{thumb|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.|maler=[[Ferdinand Gjøs (1790–1852)|Ferdinand Gjøs]]/[[Oslo Museum]](1840)}} | ||
Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. | Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. | ||
| Linje 91: | Linje 91: | ||
I [[1850]] ble festningen et militært hovedkvarter, og man begynte å reise nye militære bygninger. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] sto bak flere av disse. Samtidig kom det stadig sterkere krav om å rive festningsanlegget. Redningen ble en økt forståelse for betydningen av å bevare [[kulturminne]]r på slutten av 1800-tallet. | I [[1850]] ble festningen et militært hovedkvarter, og man begynte å reise nye militære bygninger. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] sto bak flere av disse. Samtidig kom det stadig sterkere krav om å rive festningsanlegget. Redningen ble en økt forståelse for betydningen av å bevare [[kulturminne]]r på slutten av 1800-tallet. | ||
Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fra til [[1960]], og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. [[Peter Blix]] la i [[1896]] fram det første utkastet, og [[Stortinget]] bevilget penger i [[1897]]. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres. [[Harry Fett]] fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene. | === Restaureringsarbeider === | ||
Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fra til [[1960]], og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. [[Peter Blix]] la i [[1896]] fram det første utkastet, og [[Stortinget]] bevilget penger i [[1897]]. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. [[Harry Fett]] fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene. | |||
Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen. | |||
{{Utdypende artikkel|Akershuskomiteen av 1922}} | |||
I 1922 overtok [[Forsvarsdepartementet]] ansvaret for vedlikeholdet av anlegget og satte da ned et utredningsutvalg med fagpersoner, kalt [[Akershuskomiteen av 1922]]. Dette var også som et svar på den omfattende debatten om hva som skulle ligge til grunn restaureringen og hva denne skulle lede fram til. Komiteen utredet hvordan særlig slottet skulle anvendes, og i så tilfelle «hva det der i store trekk burde foretas» med slottet. Innstillingen skulle leveres Stortinget, og det skulle eventuelt utlyses arkitektkonkurranse om de arkitektoniske løsningene. Komiteen leverte sin sluttrapport sommeren 1926 og gikk inn for at anlegget skulle være åpent for publikum og det skulle foretas det de kalte en «en historisk istandsættelse». Kommiteen gikk inn for at slottet skulle bli innredet til et festlokale som kunne brukes ved større arrangementer og representere det offisielle Norge med rikshistoriske minner. | |||
Stortinget vedtok i 1928 å slutte seg til komiteens innstilling med hensyn til bruk og utstyrt med rikshistoriske minner. Til hjelp med gjennomføringen oppnevnte departementet et sakkyndig utvalg, men byggearbeidene ble ikke satt ut i en arkiitektkonkurranse, men burde heller overlates til en kompetant arkitekt. [[Arnstein Arneberg]] leverte i 1932 forslag til hhvordan dette skulle løses og Stortinget sluttet seg til disse planene i 1934. | |||
Arbeidene på festningen pågikk fram til krigsutbruddet i [[1940]], og ble tatt opp igjen etter krigens slutt. | I [[1929]] fikk [[Arnstein Arneberg]] ledelsen, og samarbeidet med blant annet [[Gerhard Fischer]]. Både i 1936, ledet av Fischer, og senere i 2020 ble det funnet og registrert en svært gammel mur som sannsynligvis er fra festningens første år, men stemmer ikke med Sinding-Larsens registreringer og fortolkning som har gitt oss et bilde av hvordan den første festningen kan ha sett ut. Fischer tolket denne som et hvelv av tegl, funn i 2020 kan tyde på at muren er lenger enn Fischer forutsatte. | ||
Arbeidene på festningen pågikk fram til krigsutbruddet i [[1940]], og ble tatt opp igjen etter krigens slutt. | |||
===Okkupasjonsårene=== | ===Okkupasjonsårene=== | ||
| Linje 108: | Linje 113: | ||
Fengslet på Akershus, [[Kriegswehrmachtgefängnis Akershus]], ble brukt til fanger der man trengte ekstra høy sikkerhet. Det gjaldt særlig fanger som ventet på overføring til Tyskland og dødsdømte. Også tyske soldater som hadde blitt dømt av en krigsrett kunne bli plassert på festningen. Det var gjennom det meste av krigen rundt 80 fanger der, men langt flere i de siste krigsmånedene. Bygningene som ble brukt dette var landsfengselets. | Fengslet på Akershus, [[Kriegswehrmachtgefängnis Akershus]], ble brukt til fanger der man trengte ekstra høy sikkerhet. Det gjaldt særlig fanger som ventet på overføring til Tyskland og dødsdømte. Også tyske soldater som hadde blitt dømt av en krigsrett kunne bli plassert på festningen. Det var gjennom det meste av krigen rundt 80 fanger der, men langt flere i de siste krigsmånedene. Bygningene som ble brukt dette var landsfengselets. | ||
Det ble etablert en brakkeleir ved [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]] og på [[Grev Wedels plass]]. Her var ''Frontleitstelle 12'', forsyningskommandoen med lager og depot, blant annet for uniformer og støvler og innkvartering av soldater fra Hæren på gjennomreise. I bygning 47, var militærsykehus for Hæren ''Standort Krankenrevier''. | |||
42 nordmenn ble henrettet på [[Retterstedet på Akershus festning|retterstedet]] i [[1945]]. De første var gisler som ble henrettet [[9. februar]] som [[represalier]] etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke. | 42 nordmenn ble henrettet på [[Retterstedet på Akershus festning|retterstedet]] i [[1945]]. De første var gisler som ble henrettet [[9. februar]] som [[represalier]] etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke. | ||
| Linje 126: | Linje 133: | ||
Festningens bygningshistorie kan deles inn i noen hovedperioder: | Festningens bygningshistorie kan deles inn i noen hovedperioder: | ||
* Middelalderborgen | * Middelalderborgen fram til midten av [[1600-tallet]] | ||
* Renessanseslottet fra midten av 1600-tallet til begynnelsen av [[1800-tallet]] | * Renessanseslottet fra midten av 1600-tallet til begynnelsen av [[1800-tallet]] | ||
* Endringer etter at festningen gikk ut av aktiv militær bruk | * Endringer etter at festningen gikk ut av aktiv militær bruk | ||
| Linje 187: | Linje 194: | ||
===Renessanseslottet=== | ===Renessanseslottet=== | ||
Under Christian IV ble festningen utvidet, og den fikk et lettere preg og en lavere profil. Det italienske bastionsystemet lå til grunn for ombyggingene. | Under Christian IV ble festningen utvidet, og den fikk et lettere preg og en lavere profil. Utbyggningen medførte at det ved kongebrev av 28. juni 1589 ble det gitt ordre om å innrette en teglovn på festningsområdet for å forsyne utbyggngen. Dette teglverket ble lagt nedenfor bryggen sør for festningen. I 1593-1594 ble det brent 50 000 stein her. Det nevnes to teglbrennere: Mats Teglbrender og Hans Rossenow. I 1597 brente Mats 47 300 mursten i ovnen.<ref>[https://www.teglverk.no/teglverk/653-akershus-festning-teglverk Akershus festning teglverk], teglverk.no, Norsk historisk teglverkdatabase</ref> | ||
Det italienske bastionsystemet lå til grunn for ombyggingene. | |||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
| Linje 195: | Linje 204: | ||
!Tilstand | !Tilstand | ||
!Bilde | !Bilde | ||
|- | |||
|[[Blykjelleren]] | |||
|Før [[1600]]/[[1857]] | |||
|Oppr. antakelig flankeringskasematt. Underjordisk forbindelsesgang til [[Skarpenords kruttårn]]. | |||
|Rehablilitert 1999 | |||
| | |||
|- | |- | ||
|[[Blåtårnet]] | |[[Blåtårnet]] | ||
| Linje 228: | Linje 243: | ||
|[[Skarpenords kruttårn]] | |[[Skarpenords kruttårn]] | ||
|[[1657]] | |[[1657]] | ||
|Kruttårn. Også kalt Store kruttårn. | |Kruttårn. Også kalt Store kruttårn. Underjordisk forbindelsesgang til [[Blykjelleren]]. | ||
| | | | ||
|[[Bilde:Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg|100px]] | |[[Bilde:Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg|100px]] | ||
| Linje 280: | Linje 295: | ||
|Huser [[Forsvarsbygg]]. | |Huser [[Forsvarsbygg]]. | ||
|[[Bilde:Artillerimagasinet Akershus 2.jpg|100px]] | |[[Bilde:Artillerimagasinet Akershus 2.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|[[Artillerikasernen (Akershus)|Artillerikasernen]] | |||
|[[1908]] | |||
|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]] | |||
|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003 og brukt av Forsvarets ledelse fram til det nye ledelsesbygget sto ferdig i 2007 . Siden brukt bl.a. av Forsvarets militærgeografiske tjeneste. | |||
|[[Fil:Artillerikasernen Akershus.jpg|100px]] | |||
|- | |- | ||
|[[Artilleriets kontorbygning]] | |[[Artilleriets kontorbygning]] | ||
| Linje 436: | Linje 457: | ||
|Kruttårn | |Kruttårn | ||
|Fra 1830 fengsel, i dag museum | |Fra 1830 fengsel, i dag museum | ||
| | |[[Fil:Akershus festning. Ole Høilands Celle - no-nb digifoto 20151210 00027 bldsa PK08905.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Laboratoriekjøkkenet]] | |[[Laboratoriekjøkkenet]] | ||
| Linje 524: | Linje 545: | ||
== Litteratur== | == Litteratur== | ||
{{thumb|Kong Olav 60 år faksimile Aftenposten 3 juli 1963 meny.JPG|Akershus slott | {{thumb|Kong Olav 60 år faksimile Aftenposten 3 juli 1963 meny.JPG|I tråd med innstilingen fra [[Akershuskomiteen av 1922]] benyttes Akershus slott også ved offentlige feiringer, mottakelser og arrangementer. Her faksimile fra Aftenposten 3. juli 1963: menyen ved kong [[Olav V]]s 60-årsfeiring på Akershus slott kvelden før. }} | ||
* Dr. Gustav storm 1901, ''Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede''. | * Dr. Gustav storm 1901, ''Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede''. | ||
* Holger Sinding-Larsen 1924–25, ''Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24'', bind I og II. | * Holger Sinding-Larsen 1924–25, ''Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24'', bind I og II. | ||
| Linje 533: | Linje 554: | ||
* Stephan Tschudi Madsen 1963, ''Akershus slotts restaurering 1895–1963''. | * Stephan Tschudi Madsen 1963, ''Akershus slotts restaurering 1895–1963''. | ||
* Dag Myklebust 1979, ''Akershus slotts restaurering 1895–1922'', magistergradsavhandling. | * Dag Myklebust 1979, ''Akershus slotts restaurering 1895–1922'', magistergradsavhandling. | ||
* Lillian Baltzrud: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], masteroppgave i historie, Universiteet i Oslo, våren 2007 | |||
* Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa 1984, ''Oslo – En arkitekturguide''. | * Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa 1984, ''Oslo – En arkitekturguide''. | ||
* Guthorm Kavli 1987, ''Norges festninger''. | * Guthorm Kavli 1987, ''Norges festninger''. | ||
| Linje 543: | Linje 565: | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning|Akershus slott og festning|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning|Akershus slott og festning|nb}} | ||
* Hjelmeland, Britt-Alise, [http://www.norskfolkemuseum.no/PageFiles/8767/Etnologhverdag%20blant%20murer%20tegl%20og%20m%C3%B8rtel.pdf Etnologsurvival - «les etnologhverdag» - bak Forsvarets skanser''], Folkemuseet 2012[?]. | * Hjelmeland, Britt-Alise, [http://www.norskfolkemuseum.no/PageFiles/8767/Etnologhverdag%20blant%20murer%20tegl%20og%20m%C3%B8rtel.pdf Etnologsurvival - «les etnologhverdag» - bak Forsvarets skanser''], Folkemuseet 2012[?]. | ||
* [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 550: | Linje 573: | ||
[[Kategori:Akershus slott og festning| ]] | [[Kategori:Akershus slott og festning| ]] | ||
[[Kategori:Festningsverk]] | [[Kategori:Festningsverk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]] | [[Kategori:Bygninger fra middelalderen]] | ||
[[Kategori:Middelalderens Oslo]] | [[Kategori:Middelalderens Oslo]] | ||
{{f2}} | {{f2}}{{bm}} | ||