Akershus slott og festning: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 67: Linje 67:
Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet.  
Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet.  


I årene [[1616]]–[[1646]] fortsatte arbeidene. Festningen ble i denne perioden nærmere knyttet til byen. Etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] ble byen flyttet til området rett ved festningen, det som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], og gitt navnet Christiania. Det ble anlagt [[voll]]er rundt byen, slik at den kunne forsvares i sammenheng med festningen. Dermed ble muligheten til å beskytte byen langt bedre. Festningens profil ble i denne tiden sterkt endret. Restene av det gamle hovedtårnet [[Vågehals]] ble revet. To nye tårn, [[Blåtårn]] og [[Romerikstårnet]], ble reist. Rundt borggården ble bygningene gjort sammenhengende. Kruttkammeret under slottskirken ble gjort om til fire fangehull. To av disse er bevart. Kongens og [[stattholder]]ens kamre ble ominnredet, slik at de ble mer komfortable. Gjennom disse og andre endringer hadde festningen blitt forandret fra en middelalderborg til et befestet renessanseslott.
I årene [[1616]]–[[1646]] fortsatte arbeidene. Festningen ble i denne perioden nærmere knyttet til byen. Etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] ble byen flyttet til området rett ved festningen, det som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], og gitt navnet Christiania. Det ble anlagt [[Vollene (Christiania)|voller]] rundt byen, slik at den kunne forsvares i sammenheng med festningen. Dermed ble muligheten til å beskytte byen langt bedre. Festningens profil ble i denne tiden sterkt endret. Restene av det gamle hovedtårnet [[Vågehals]] ble revet. To nye tårn, [[Blåtårn]] og [[Romerikstårnet]], ble reist. Rundt borggården ble bygningene gjort sammenhengende. Kruttkammeret under slottskirken ble gjort om til fire fangehull. To av disse er bevart. Kongens og [[stattholder]]ens kamre ble ominnredet, slik at de ble mer komfortable. Gjennom disse og andre endringer hadde festningen blitt forandret fra en middelalderborg til et befestet renessanseslott.


Helt i slutten av denne perioden mistet [[Danmark-Norge]] [[Båhuslen]], [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Dette førte til enda en runde med utbygging av Akershus festning, som hadde blitt enda viktigere som en nasjonal festning. [[Isaac van Geelkerck]] ble hentet inn som arkitekt.
Helt i slutten av denne perioden mistet [[Danmark-Norge]] [[Båhuslen]], [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Dette førte til enda en runde med utbygging av Akershus festning, som hadde blitt enda viktigere som en nasjonal festning. [[Isaac van Geelkerck]] ble hentet inn som arkitekt.