291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(utvidet) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Neste beleiring kom i [[1449]]–[[1450]]. Heller ikke den svenske kongen [[Karl Knutsson Bonde]] klarte å innta festningen. Deretter var det fredelig på Akershus fram til [[1502]], da [[Knut Alvsson]] kom med en hær og avsatte den danske høvedsmannen [[Peder Griis]]. Festningen var nå på norske hender igjen, og den danske kongen sendte skotske leiesoldater som senere i 1502 beleiret Akershus. De lyktes ikke i å ta festningen, og kongen skrev ut hver tredje mann på Sørøstlandet til militærtjeneste for å gjenvinne kontrollen. Han tok tilbake styringen i lenet da Knut Alvsson ble drept da han var på vei til forhandlinger. | Neste beleiring kom i [[1449]]–[[1450]]. Heller ikke den svenske kongen [[Karl Knutsson Bonde]] klarte å innta festningen. Deretter var det fredelig på Akershus fram til [[1502]], da [[Knut Alvsson]] kom med en hær og avsatte den danske høvedsmannen [[Peder Griis]]. Festningen var nå på norske hender igjen, og den danske kongen sendte skotske leiesoldater som senere i 1502 beleiret Akershus. De lyktes ikke i å ta festningen, og kongen skrev ut hver tredje mann på Sørøstlandet til militærtjeneste for å gjenvinne kontrollen. Han tok tilbake styringen i lenet da Knut Alvsson ble drept da han var på vei til forhandlinger. | ||
Under [[grevefeiden]] forsøkte Gustav Vasa å ta kontroll over Norge, og i [[1523]] beleiret svenske soldater Akershus. Befolkningen i Oslo [[bybrannen i Oslo 1523|brant husene sine]], og svenskene kunne ikke holde beleiringen lenge. | Under [[grevefeiden]] forsøkte Gustav Vasa å ta kontroll over Norge, og i [[1523]] beleiret svenske soldater Akershus. Befolkningen i Oslo [[bybrannen i Oslo 1523|brant husene sine]], og svenskene kunne ikke holde beleiringen lenge. | ||
===Reformasjonen til eneveldet=== | |||
Noen år før [[reformasjonen]] ble festningen sterkt skadet da lynet slo ned og forårsaket brann i det indre borgområdet. Da [[Christian II]] beleiret Akershus i [[1531]]–[[1532]] var det derfor en svak borg som møtte ham. Garnisonen på borgen var bare på tyve-tredve mann, da store deler av den var ute i annet oppdrag. Høvedsmannen [[Mogens Gyldenstjerne]] bløffet, og klarte å få på plass en våpenhvile. I mars 1532 kom unnsetningen, en styrke fra Danmark og Lübeck som hevet beleiringen. | |||
Mens beleiringen pågikk angrep Gyldenstjerne den [[21. januar]] 1532 [[Hovedøya kloster]]. Abbeden ble tatt til fange, og klosteret ble plyndret. Stein fra klosteret ble i tiden som fulgte brukt til å forsterke festningen. Høvedsmannen fikk også større midler til rådighet ved at han tok over klosterets leilendinger. | |||
0 | |||
I [[1567]], under [[den nordiske syvårskrigen]], ble Akershus beleiret av svenske styrker. [[Christen Munk]], som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekkes seg tilbake. | |||
== Kommandanter == | == Kommandanter == | ||