291 440
redigeringer
→Reformasjonen til eneveldet
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Mens beleiringen pågikk angrep Gyldenstjerne den [[21. januar]] 1532 [[Hovedøya kloster]]. Abbeden ble tatt til fange, og klosteret ble plyndret. Stein fra klosteret ble i tiden som fulgte brukt til å forsterke festningen. Høvedsmannen fikk også større midler til rådighet ved at han tok over klosterets leilendinger. | Mens beleiringen pågikk angrep Gyldenstjerne den [[21. januar]] 1532 [[Hovedøya kloster]]. Abbeden ble tatt til fange, og klosteret ble plyndret. Stein fra klosteret ble i tiden som fulgte brukt til å forsterke festningen. Høvedsmannen fikk også større midler til rådighet ved at han tok over klosterets leilendinger. | ||
I [[1567]], under [[den nordiske syvårskrigen]], ble Akershus beleiret av svenske styrker. [[Christen Munk]], som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekkes seg tilbake. | I [[1567]], under [[den nordiske syvårskrigen]], ble Akershus beleiret av svenske styrker. [[Christen Munk]], som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekkes seg tilbake. | ||
Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet. | |||
I årene [[1616]]–[[1646]] fortsatte arbeidene. Festningen ble i denne perioden nærmere knyttet til byen. Etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] ble byen flyttet til området rett ved festningen, det som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], og gitt navnet Christiania. Det ble anlagt [[voll]]er rundt byen, slik at den kunne forsvares i sammenheng med festningen. Dermed ble muligheten til å beskytte byen langt bedre. Festningens profil ble i denne tiden sterkt endret. Restene av det gamle hovedtårnet [[Vågehals]] ble revet. To nye tårn, [[Blåtårn]] og [[Romersikstårnet]], ble reist. Rundt borggården ble bygningene gjort sammenhengende. Kruttkammeret under slottskirken ble gjort om til fire fangehull. To av disse er bevart. Kongens og [[stattholder]]ens kamre ble ominnredet, slik at de ble mer komfortable. Gjennom disse og andre endringer hadde festningen blitt forandret fra en middelalderborg til et befestet renessanseslott. | |||
== Kommandanter == | == Kommandanter == | ||