291 440
redigeringer
m
→Unionstiden
m (→Unionstiden) |
|||
| Linje 86: | Linje 86: | ||
{{thumb|Kornmagasinet Akershus.jpg|Kornmagasinet ble i 1820 omgjort til slaveri.}} | {{thumb|Kornmagasinet Akershus.jpg|Kornmagasinet ble i 1820 omgjort til slaveri.}} | ||
Fra [[1820]] ble | Fra [[1820]] tok slaveriet over en større del av festningen, og ble en av de viktigste aktivitetene der. I den første tiden var dette kjent som ''[[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]]'', der de innsatte ble satt til å utføre straffarbeid. [[Gjest Baardsen]] og [[Ole Høiland]] er blant de mest kjente fangene som satt der. Mennene som ble dømt etter [[Kautokeinoopprøret]] i [[1852]], unntatt [[Aslak Hætta]] og [[Mons Somby]] som ble henrettet, ble satt i slaveriet på Akershus. Under sitt opphold der gjorde [[Lars Hætta]] den første oversettelsen av [[Bibelen]] til [[nordsamisk]]. I [[1854]] fikk fengslet navnet ''Akershus straffansstalt'', og fra [[1900]] ble det hetende ''Akershus landsfengsel''. | ||
I [[1850]] ble festningen et militært hovedkvarter, og man begynte å reise nye militære bygninger. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] sto bak flere av disse. Samtidig kom det stadig sterkere krav om å rive festningsanlegget. Redningen ble en økt forståelse for betydningen av å bevare [[kulturminne]]r på slutten av 1800-tallet. | I [[1850]] ble festningen et militært hovedkvarter, og man begynte å reise nye militære bygninger. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] sto bak flere av disse. Samtidig kom det stadig sterkere krav om å rive festningsanlegget. Redningen ble en økt forståelse for betydningen av å bevare [[kulturminne]]r på slutten av 1800-tallet. | ||