Skribenter
87 027
redigeringer
→Fra unionsoppløsningen til okkupasjonen
| Linje 97: | Linje 97: | ||
Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen. | Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen. | ||
I 1922 overtok [[Forsvarsdepartementet]] ansvaret for vedlikeholdet av anlegget og satte da ned et utredningsutvalg med fagpersoner, kalt [[Akershuskomiteen av 1922]] som utredet hvordan særlig slottet skulle anvendes, og i så tilfelle «hva det der i store trekk burde foretas» med slottet. Innstillingen skulle leveres Stortinget, og det skulle eventuelt utlyses arkitektkonkurranse om de arkitektoniske løsningene. Komiteen leverte sin sluttrapport sommeren 1926 og gikk inn for at anlegget skulle være åpent for publikum og det skulle foretas det de kalte en «en historisk istandsættelse» | I 1922 overtok [[Forsvarsdepartementet]] ansvaret for vedlikeholdet av anlegget og satte da ned et utredningsutvalg med fagpersoner, kalt [[Akershuskomiteen av 1922]] som utredet hvordan særlig slottet skulle anvendes, og i så tilfelle «hva det der i store trekk burde foretas» med slottet. Innstillingen skulle leveres Stortinget, og det skulle eventuelt utlyses arkitektkonkurranse om de arkitektoniske løsningene. Komiteen leverte sin sluttrapport sommeren 1926 og gikk inn for at anlegget skulle være åpent for publikum og det skulle foretas det de kalte en «en historisk istandsættelse». Kommiteen gikk inn for at slottet skulle bli innredet til et festlokale som kunne brukes ved større arrangementer og representere det offisielle Norge med rikshistoriske minner. | ||
Stortinget vedtok i 1928 å slutte seg til komiteens innstilling med hensyn til bruk og utstyrt med rikshistoriske minner. Til hjelp med gjennomføringen oppnevnte departementet et sakkyndig utvalg, men byggearbeidene ble ikke satt ut i en arkiitektkonkurranse, men burde heller overlates til en kompetant arkitekt. [[Arnstein Arneberg]] leverte i 1932 forslag til hhvordan dette skulle løses og Stortinget sluttet seg til disse planene i 1934. | |||
I [[1929]] fikk [[Arnstein Arneberg]] ledelsen, og samarbeidet med blant annet [[Gerhard Fischer]]. Både i 1936, ledet av Fischer, og senere i 2020 ble det funnet og registrert en svært gammel mur som sannsynligvis er fra festningens første år, men stemmer ikke med Sinding-Larsens registreringer og fortolkning som har gitt oss et bilde av hvordan den første festningen kan ha sett ut. Fischer tolket denne som et hvelv av tegl, funn i 2020 kan tyde på at muren er lenger enn Fischer forutsatte. | I [[1929]] fikk [[Arnstein Arneberg]] ledelsen, og samarbeidet med blant annet [[Gerhard Fischer]]. Både i 1936, ledet av Fischer, og senere i 2020 ble det funnet og registrert en svært gammel mur som sannsynligvis er fra festningens første år, men stemmer ikke med Sinding-Larsens registreringer og fortolkning som har gitt oss et bilde av hvordan den første festningen kan ha sett ut. Fischer tolket denne som et hvelv av tegl, funn i 2020 kan tyde på at muren er lenger enn Fischer forutsatte. | ||