Akershusisk stue: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Lenket.) |
m (Legger til lenke til NHL.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Stuetyper}} | |||
[[Bilde:Son Kystkultursenteret03.JPG|thumb|Den akershusiske stuen [[Jostushuset]] i [[Son]], fra 1600- eller 1700-tallet. Bislaget er en senere tilføyelse. {{byline|Chris Nyborg}}]] | [[Bilde:Son Kystkultursenteret03.JPG|thumb|Den akershusiske stuen [[Jostushuset]] i [[Son]], fra 1600- eller 1700-tallet. Bislaget er en senere tilføyelse. {{byline|Chris Nyborg}}]] | ||
En '''akerhusisk stue''' er en trehustype med to eller tre rom og inngang på langsiden. Døren leder inn i en stue eller oppholdsrom, og fra denne kommer man inn i kammerset og eventuelt et annet rom. Typen fikk sitt navn av [[Eilert Sundt]] fordi den var vanlig i [[Akershus amt|Akershus stiftamt]], som i tillegg til dagens [[Akershus]] også omfattet [[Østfold]], [[Hedmark]] og [[Oppland]]. | En '''akerhusisk stue''' er en trehustype med to eller tre rom og inngang på langsiden. Døren leder inn i en stue eller oppholdsrom, og fra denne kommer man inn i kammerset og eventuelt et annet rom. Typen fikk sitt navn av [[Eilert Sundt]] fordi den var vanlig i [[Akershus amt|Akershus stiftamt]], som i tillegg til dagens [[Akershus]] også omfattet [[Østfold]], [[Hedmark]] og [[Oppland]]. | ||
Mange slike stuer fikk senere påbygg i form av et [[bislag]], og etterhvert ble det også vanlig å bygge en [[svalgang]] langs husets langside | Mange slike stuer fikk senere påbygg i form av et [[bislag]], og etterhvert ble det også vanlig å bygge en [[svalgang]] langs husets langside, mens selve stuen var tømret kunne påbyggene ofte være i [[bindingsverk]]. | ||
[[Kategori:bygningstyper]] | [[Kategori:bygningstyper]] | ||
Sideversjonen fra 27. okt. 2009 kl. 08:54
Se også Stuetyper i Norsk historisk leksikon.
Den akershusiske stuen Jostushuset i Son, fra 1600- eller 1700-tallet. Bislaget er en senere tilføyelse.
Foto: Chris Nyborg
En akerhusisk stue er en trehustype med to eller tre rom og inngang på langsiden. Døren leder inn i en stue eller oppholdsrom, og fra denne kommer man inn i kammerset og eventuelt et annet rom. Typen fikk sitt navn av Eilert Sundt fordi den var vanlig i Akershus stiftamt, som i tillegg til dagens Akershus også omfattet Østfold, Hedmark og Oppland.
Mange slike stuer fikk senere påbygg i form av et bislag, og etterhvert ble det også vanlig å bygge en svalgang langs husets langside, mens selve stuen var tømret kunne påbyggene ofte være i bindingsverk.