Akershusisk stue: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: thumb|Den akershusiske stuen [[Jostushuset i Son, fra 1600- eller 1700-tallet. Bislaget er en senere tilføyelse. {{byline|Chris Nyborg}}]] En '''...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Son Kystkultursenteret03.JPG|thumb|Den akershusiske stuen [[Jostushuset]] i [[Son]], fra 1600- eller 1700-tallet. Bislaget er en senere tilføyelse. {{byline|Chris Nyborg}}]] | [[Bilde:Son Kystkultursenteret03.JPG|thumb|Den akershusiske stuen [[Jostushuset]] i [[Son]], fra 1600- eller 1700-tallet. Bislaget er en senere tilføyelse. {{byline|Chris Nyborg}}]] | ||
En '''akerhusisk stue''' er en trehustype med to eller tre rom og inngang på langsiden. Døren leder inn i en stue eller oppholdsrom, og fra denne kommer man inn i kammerset og eventuelt et annet rom. Typen fikk sitt navn av [[Eilert Sundt]] fordi den var vanlig i [[Akershus amt|Akershus stiftamt]], som i tillegg til dagens [[Akershus]] også omfattet [[Østfold]], [[Hedmark]] og [[Oppland]]. Mange slike stuer fikk senere påbygg i form av et bislag, og etterhvert ble det også vanlig å bygge en svalgang langs husets langside. | En '''akerhusisk stue''' er en trehustype med to eller tre rom og inngang på langsiden. Døren leder inn i en stue eller oppholdsrom, og fra denne kommer man inn i kammerset og eventuelt et annet rom. Typen fikk sitt navn av [[Eilert Sundt]] fordi den var vanlig i [[Akershus amt|Akershus stiftamt]], som i tillegg til dagens [[Akershus]] også omfattet [[Østfold]], [[Hedmark]] og [[Oppland]]. | ||
Mange slike stuer fikk senere påbygg i form av et bislag, og etterhvert ble det også vanlig å bygge en svalgang langs husets langside. Mens selve stuen var tømret kunne påbyggene ofte være i [[bindingsverk]]. | |||
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] |
Sideversjonen fra 10. mar. 2008 kl. 20:58
En akerhusisk stue er en trehustype med to eller tre rom og inngang på langsiden. Døren leder inn i en stue eller oppholdsrom, og fra denne kommer man inn i kammerset og eventuelt et annet rom. Typen fikk sitt navn av Eilert Sundt fordi den var vanlig i Akershus stiftamt, som i tillegg til dagens Akershus også omfattet Østfold, Hedmark og Oppland.
Mange slike stuer fikk senere påbygg i form av et bislag, og etterhvert ble det også vanlig å bygge en svalgang langs husets langside. Mens selve stuen var tømret kunne påbyggene ofte være i bindingsverk.