Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (42 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|18660921 Morgenbladet - Østersavl på Fevik.jpg|Morgenbladet melder om initiativet på Fevik|Morgenbladet 21/9 1866}} | {{thumb|18660921 Morgenbladet - Østersavl på Fevik.jpg|Morgenbladet melder om initiativet på Fevik|Morgenbladet 21/9 1866}} | ||
{{thumb|18670723 Morgenbladet - korrigering om østers Fjære.jpg|Morgenbladets artikkel om norsk østersavl|Morgenbladet 23/7/1867}} | |||
I 1866 | |||
<onlyinclude>{{thumb|Topøsters - fra Erik Pontoppidan 1753.jpg|1753: Top-Østers|[[Erik Pontoppidan]]:"Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie", 1753}} | |||
'''[[Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig]]'''. I 1866 ble det etablert et aksjeselskap på [[Fevik]] med formål å drive kunstig østersavl.<ref>Morgenbladet 21/9 1866 - siterer Den Vestlandske tidende.</ref></onlyinclude> | |||
Morgenbladet rapporterer om tiltaket i 1867<ref>Morgenbladet 19/7/1867</ref>: | |||
<blockquote> | |||
"I Fjære Sogn ved Arendal har der dannet sig en Forening til Anlæg af en kunstig Østerspark. Efter Anmodning fra dennes Formand, Sagfører Carl Boe, har det kgl. Selskab for Norges Vel ladet B. Hansen i Stavanger, der ifjor paa Selskabets Bekostning foretog en Reise til England og Frankrige for at undersøge de derværende Østersparker, bistaa Foreningen ved Anlægget, der nu under hans Tilsyn er bragt i fuldstændig Stand. Da det til Anlægget valgte Sted er meget heldigt beliggende, og da særdeles Omhu er anvendt, saavel ved Parkens Rensning som ved Yngelsamlernes og Stamøstersenes Nedlægning, er det at haabe, at Forsøget vil lykkes. (Aftp.)" | |||
</blockquote> | |||
I en rapport fra Fogden i Nedenæs i 1868 finner vi: | |||
<blockquote> | |||
Forsøg med kunstig Østersavl er gjort af et Interessentskab i Fjære Sogn, der har indrettet en ordentlig Park i en Bugt paa Gaarden Haslas grund. Lykkes dette Forsøg, tvivler jeg ikke paa, at flere vil blive anstillede, da Distriktet frembyder mange bekvæmme Anlægssteder, og Mængden af Østers forhen maa have været meget stor, da man finder Levninger af uhyre Østersbanker i fossil Tilstand."<ref>Morgenbladet 7/3/1868</ref> | |||
</blockquote> | |||
[[Anne Tone Aanby]]<ref>Agderposten 22/2/2001</ref> forteller at "I [[Ruagerkilen]] hadde Falckene anlagt østerskum. Det er mulig østers derfra har vært en eksportartikkel, men det kan også ha vært en eksotisk rett ved selskapelige anledninger både i Hasla og på Søm". | |||
I 1867 fikk '''Fjære sogns forening for kunstig østersavl''' besøk av tegnelærer Hansen. Han hadde vært i utlandet og studert østersavl og skulle veilede pionerene på Fevik. Det heter av [[Carl Anton Boe (f. 1837)|Carl A. Boe]] stod i brodden for arbeidet.<ref>Jens Vevstad: "Aust-Agder Landbruksselskap gjennom 100 år. 1831-1931".</ref> | |||
Arild Pfaff opplyser at østersfarmen i Ruagerkilen ble nedlagt i 1926.<ref>GAT 22/6/2001</ref> I 2014 heter det: "'''Tidligere østersfarm''' Den tidligere gode gjennomstrømningen inn i Ruakerkilen, i kombinasjon med varmt vann, gjorde det mulig å drive med østersfarming. Pfaff forteller at det var østersfarm i kilen fra cirka 1915 til 1926. Det var Falck-familien som drev med denne østersproduksjonen.'''<ref>GAT 27/3/2014</ref> | |||
Se også [[Østersavl ved Apholmen i Kristianiafjorden]] og [[Michelets østersavl på Østre Sjursøya]]. | |||
Se [[Østers]]. | |||
==Hvor ble dette anlegget etablert?== | |||
{{thumb|Østerkum med kanal og klopp.jpg|Østerkum fotografert i april 2021. Med restaurert kanal og klopp. Bildet er tatt med ekstraordinært lav vannstand. (Foto: Jarl V. Erichsen)}} | |||
Vi har ingen samtidige kilder tilgjengelig som bekrefter hvor dette anlegget ble etablert. Aanby refererer opplysninger som tyder på [[Ruakerkilen]]. | |||
Jan Ingar Ribe<ref>Jan Ingar Ribe - Melding 11/10/2016</ref> peker på at det må ha vært for dårlig gjennomstrømming i Ruakerkilen, også om det var forbindelse med Haslebukta. Derimot peker han på et område innenfor Persholmen nær [[Stangholmen]] ved [[Fevikkilen]]s vestside. | |||
Geir Andresen<ref>Geir Andresen - Melding 10/10/2016</ref> peker på at [[Per Soot]] har i [[Stedsnavn i Fjære]] satt navnet [[Østerkom]] der hvor det er gravet ut nytt løp inn i [[Ruakerkilen]]. Selv om dette løpet har vært åpent i tidligere tider ( ble gravd ut av tyskerne?), eller det har vært gjennomløp fra [[Haslebukta]], er nok Ruakerkilen uegnet for østers. Vannet i bunnen blir ofte oksygenfritt fra 1m og nedover. En gang på slutten av 80-tallet var det minst en utskylling av dårlig og giftig vann fra [[Østersjøen]] som tok livet av flere arter flere steder langs Skagerrakkysten. Østers har tatt seg litt raskere opp enn Albuesnegl.. Det kan ha vært i utløpet, der er det godt med næringsrikt brakkvann som kommer. Mye flotte blåskjell der. Dersom Østerkom har noe med østers å gjøre, er plasseringen litt rar - litt værutsatt og vondt å arbeide der. Det kan ha vært noe på det grunne området rett på innsiden av utløpet. Der er det bra i perioder, men utsatt for algeoppblomstringer og oksygenmangel. | |||
'''Østerkum'''/Østerskum er et stedsnavn i Ruakerkilen, der det er en liten kanal fra kilen og ut mot havet. Omkring 2015 ble denne kanalen rehabilitert. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
[[Kategori:Grimstad kommune]] | [[Kategori:Grimstad kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Sjøbruk]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1866]] | |||
[[Kategori:Fevik]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 28. apr. 2021 kl. 21:11
Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig. I 1866 ble det etablert et aksjeselskap på Fevik med formål å drive kunstig østersavl.[1]
Morgenbladet rapporterer om tiltaket i 1867[2]:
"I Fjære Sogn ved Arendal har der dannet sig en Forening til Anlæg af en kunstig Østerspark. Efter Anmodning fra dennes Formand, Sagfører Carl Boe, har det kgl. Selskab for Norges Vel ladet B. Hansen i Stavanger, der ifjor paa Selskabets Bekostning foretog en Reise til England og Frankrige for at undersøge de derværende Østersparker, bistaa Foreningen ved Anlægget, der nu under hans Tilsyn er bragt i fuldstændig Stand. Da det til Anlægget valgte Sted er meget heldigt beliggende, og da særdeles Omhu er anvendt, saavel ved Parkens Rensning som ved Yngelsamlernes og Stamøstersenes Nedlægning, er det at haabe, at Forsøget vil lykkes. (Aftp.)"
I en rapport fra Fogden i Nedenæs i 1868 finner vi:
Forsøg med kunstig Østersavl er gjort af et Interessentskab i Fjære Sogn, der har indrettet en ordentlig Park i en Bugt paa Gaarden Haslas grund. Lykkes dette Forsøg, tvivler jeg ikke paa, at flere vil blive anstillede, da Distriktet frembyder mange bekvæmme Anlægssteder, og Mængden af Østers forhen maa have været meget stor, da man finder Levninger af uhyre Østersbanker i fossil Tilstand."[3]
Anne Tone Aanby[4] forteller at "I Ruagerkilen hadde Falckene anlagt østerskum. Det er mulig østers derfra har vært en eksportartikkel, men det kan også ha vært en eksotisk rett ved selskapelige anledninger både i Hasla og på Søm".
I 1867 fikk Fjære sogns forening for kunstig østersavl besøk av tegnelærer Hansen. Han hadde vært i utlandet og studert østersavl og skulle veilede pionerene på Fevik. Det heter av Carl A. Boe stod i brodden for arbeidet.[5]
Arild Pfaff opplyser at østersfarmen i Ruagerkilen ble nedlagt i 1926.[6] I 2014 heter det: "Tidligere østersfarm Den tidligere gode gjennomstrømningen inn i Ruakerkilen, i kombinasjon med varmt vann, gjorde det mulig å drive med østersfarming. Pfaff forteller at det var østersfarm i kilen fra cirka 1915 til 1926. Det var Falck-familien som drev med denne østersproduksjonen.[7]
Se også Østersavl ved Apholmen i Kristianiafjorden og Michelets østersavl på Østre Sjursøya.
Se Østers.
Hvor ble dette anlegget etablert?
Vi har ingen samtidige kilder tilgjengelig som bekrefter hvor dette anlegget ble etablert. Aanby refererer opplysninger som tyder på Ruakerkilen.
Jan Ingar Ribe[8] peker på at det må ha vært for dårlig gjennomstrømming i Ruakerkilen, også om det var forbindelse med Haslebukta. Derimot peker han på et område innenfor Persholmen nær Stangholmen ved Fevikkilens vestside.
Geir Andresen[9] peker på at Per Soot har i Stedsnavn i Fjære satt navnet Østerkom der hvor det er gravet ut nytt løp inn i Ruakerkilen. Selv om dette løpet har vært åpent i tidligere tider ( ble gravd ut av tyskerne?), eller det har vært gjennomløp fra Haslebukta, er nok Ruakerkilen uegnet for østers. Vannet i bunnen blir ofte oksygenfritt fra 1m og nedover. En gang på slutten av 80-tallet var det minst en utskylling av dårlig og giftig vann fra Østersjøen som tok livet av flere arter flere steder langs Skagerrakkysten. Østers har tatt seg litt raskere opp enn Albuesnegl.. Det kan ha vært i utløpet, der er det godt med næringsrikt brakkvann som kommer. Mye flotte blåskjell der. Dersom Østerkom har noe med østers å gjøre, er plasseringen litt rar - litt værutsatt og vondt å arbeide der. Det kan ha vært noe på det grunne området rett på innsiden av utløpet. Der er det bra i perioder, men utsatt for algeoppblomstringer og oksygenmangel.
Østerkum/Østerskum er et stedsnavn i Ruakerkilen, der det er en liten kanal fra kilen og ut mot havet. Omkring 2015 ble denne kanalen rehabilitert.
Referanser
- ↑ Morgenbladet 21/9 1866 - siterer Den Vestlandske tidende.
- ↑ Morgenbladet 19/7/1867
- ↑ Morgenbladet 7/3/1868
- ↑ Agderposten 22/2/2001
- ↑ Jens Vevstad: "Aust-Agder Landbruksselskap gjennom 100 år. 1831-1931".
- ↑ GAT 22/6/2001
- ↑ GAT 27/3/2014
- ↑ Jan Ingar Ribe - Melding 11/10/2016
- ↑ Geir Andresen - Melding 10/10/2016