Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig (vis kilde)

Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 21:11

1 257 byte lagt til , 28. apr. 2021

→‎Hvor ble dette anlegget etablert?

Jarl V. Erichsen

Skribenter

18 139

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|18660921 Morgenbladet - Østersavl på Fevik.jpg|Morgenbladet melder om initiativet på Fevik|Morgenbladet 21/9 1866}}
-I 1866 ble det etablert et aksjeselskap på Fevik med formål å drive kunstig østersavl.<ref>Morgenbladet 21/9 1866 - siterer Den Vestlandske tidende.</ref>
+{{thumb|18670723 Morgenbladet - korrigering om østers Fjære.jpg|Morgenbladets artikkel om norsk østersavl|Morgenbladet 23/7/1867}}
+<onlyinclude>{{thumb|Topøsters - fra Erik Pontoppidan 1753.jpg|1753: Top-Østers|[[Erik Pontoppidan]]:"Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie", 1753}}
+'''[[Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig]]'''. I 1866 ble det etablert et aksjeselskap på [[Fevik]] med formål å drive kunstig østersavl.<ref>Morgenbladet 21/9 1866 - siterer Den Vestlandske tidende.</ref></onlyinclude>
+Morgenbladet rapporterer om tiltaket i 1867<ref>Morgenbladet 19/7/1867</ref>:
+<blockquote>
+"I Fjære Sogn ved Arendal har der dannet sig en Forening til Anlæg af en kunstig Østerspark. Efter Anmodning fra dennes Formand, Sagfører Carl Boe, har det kgl. Selskab for Norges Vel ladet B. Hansen i Stavanger, der ifjor paa Selskabets Bekostning foretog en Reise til England og Frankrige for at undersøge de derværende Østersparker, bistaa Foreningen ved Anlægget, der nu under hans Tilsyn er bragt i fuldstændig Stand. Da det til Anlægget valgte Sted er meget heldigt beliggende, og da særdeles Omhu er anvendt, saavel ved Parkens Rensning som ved Yngelsamlernes og Stamøstersenes Nedlægning, er det at haabe, at Forsøget vil lykkes. (Aftp.)"
+</blockquote>
 I en rapport fra Fogden i Nedenæs i 1868 finner vi:
@@ Linje 7: / Linje 17: @@
 </blockquote>
-Se [[Tidlig norsk østersinteresse]].
+[[Anne Tone Aanby]]<ref>Agderposten 22/2/2001</ref> forteller at "I [[Ruagerkilen]] hadde Falckene anlagt østerskum. Det er mulig østers derfra har vært en eksportartikkel, men det kan også ha vært en eksotisk rett ved selskapelige anledninger både i Hasla og på Søm".
+I 1867 fikk '''Fjære sogns forening for kunstig østersavl''' besøk av tegnelærer Hansen. Han hadde vært i utlandet og studert østersavl og skulle veilede pionerene på Fevik. Det heter av [[Carl Anton Boe (f. 1837)|Carl A. Boe]] stod i brodden for arbeidet.<ref>Jens Vevstad: "Aust-Agder Landbruksselskap gjennom 100 år. 1831-1931".</ref>
-==Tidlig norsk østersinteresse==
+Arild Pfaff opplyser at østersfarmen i Ruagerkilen ble nedlagt i 1926.<ref>GAT 22/6/2001</ref> I 2014 heter det: "'''Tidligere østersfarm''' Den tidligere gode gjennomstrømningen inn i Ruakerkilen, i kombinasjon med varmt vann, gjorde det mulig å drive med østersfarming. Pfaff forteller at det var østersfarm i kilen fra cirka 1915 til 1926. Det var Falck-familien som drev med denne østersproduksjonen.'''<ref>GAT 27/3/2014</ref>
-{{thumb|17890121 Norske intelligenssedler østersannonse.jpg|1789: Tilbud om syltede østers|Norske Intelligenssedler 21/1/1789}}
-===Kunnskap om østers===
+Se også [[Østersavl ved Apholmen i Kristianiafjorden]] og [[Michelets østersavl på Østre Sjursøya]].
-[[Erik Pontoppidan]] gir i sin "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie" i 1753 en naturvitenskapelig beskrivelse av østers i Norge:
-<blockquote>
-"Østers falde her, særdeles paa Vester-kysten af Norge, baade i den Mængde og af den Storhed og Godhed, som neppe i noget andet Europæisk Land, saa vidt jeg veed. Denne Slægt er imidlertid meget adskillig. De, som have sædvanlig Skabning og anseelse, ere 3 Slags, efter den adskillige Grund som de tages paa,
-</blockquote>
-===Verdien av fangst===
+Se [[Østers]].
-Det er flere tegn på at tilgang på østers ble ansett som en '''verdifull ressurs''' for en gård eller eiendom. I eiendomsannonser sent på 1700-tallet nevnes dette flere ganger. Et eksempel er når fru kanselliråd Kølle tilbyr sin gård på [[Fornebu]] i 1769. Da nevnes utrykkelig flere "fiskeressurser", blant annet østers.<ref>Norske intelligenssedler 6/12/1769</ref> Tilsvarende selges gården [[Tømmervik]] på Hitra i 1773. Den har følgende naturlige ressurser: Tømmer, kvernfall, beitemark og østersgrund.<ref>Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger 1773.07.23</ref>
-===Skepsis===
+==Hvor ble dette anlegget etablert?==
-I 1780 har "Nordske Intelligenz-Sedler" en engasjert fortsettelsestekst om sjelevandring som blant annet omtaler dyr. Forfatteren er en engasjert '''dyrevenn''' og skriver bl.a.: "Aldrig kan jeg spiise de lækre Østers steegte i Skallerne med Appetit, naar jeg tænker paa de Piinsler disse uskyldige Dyr maa udstaae ved at brændes levende i deres eget Huus".<ref>Norske Intelligenssedler 1780.09.27</ref>
+{{thumb|Østerkum med kanal og klopp.jpg|Østerkum fotografert i april 2021. Med restaurert kanal og klopp. Bildet er tatt med ekstraordinært lav vannstand. (Foto: Jarl V. Erichsen)}}
-===Salg av østers===
+Vi har ingen samtidige kilder tilgjengelig som bekrefter hvor dette anlegget ble etablert. Aanby refererer opplysninger som tyder på [[Ruakerkilen]].
-I 1790-årene finner vi enkelte annonser i "Norske Intelligenssedler" der det '''tilbys østers'''. Eksempelvis tilbyr "A. C. Sal. Lunds" syltede østers i dunker.<ref>F.eks. Norske Intelligenssedler 16/5/1792</ref> I 1804 tilbyr Hans Larsen "friske Østers-kagger".<ref>Norske Intelligenssedler 25/1/1804</ref>
-'''Eksport til Danmark''': Før jul i 1817 meldes det at man på torvet i [[Odense]] i Danmark kunne kjøpe norske østers. Prisen var i utgangspunktet 14 Rbd pr 100, men prisen ble satt kraftig ned innen kvelden.<ref>Den Norske Rigstidende 13/12/1817</ref>
+Jan Ingar Ribe<ref>Jan Ingar Ribe - Melding 11/10/2016</ref> peker på at det må ha vært for dårlig gjennomstrømming i Ruakerkilen, også om det var forbindelse med Haslebukta. Derimot peker han på et område innenfor Persholmen nær [[Stangholmen]] ved [[Fevikkilen]]s vestside.
-I 1822 kunne innbyggerne i Kristiania kjøpe østers direkte fra en båt som lå ved Toldbodbryggen. Båten kom fra [[Nevlunghavn]].<ref>Morgenbladet 10/10/1822</ref> I 1826 tilbyr '''Tracteur Ottersen''' '''østers nedlagt i glass'''.<ref>Christiania Intelligenssedler 21/9/1826</ref>
+Geir Andresen<ref>Geir Andresen - Melding 10/10/2016</ref> peker på at [[Per Soot]] har i [[Stedsnavn i Fjære]] satt navnet [[Østerkom]] der hvor det er gravet ut nytt løp inn i [[Ruakerkilen]]. Selv om dette løpet har vært åpent i tidligere tider ( ble gravd ut av tyskerne?), eller det har vært gjennomløp fra [[Haslebukta]], er nok Ruakerkilen uegnet for østers. Vannet i bunnen blir ofte oksygenfritt fra 1m og nedover. En gang på slutten av 80-tallet var det minst en utskylling av dårlig og giftig vann fra [[Østersjøen]] som tok livet av flere arter flere steder langs Skagerrakkysten. Østers har tatt seg litt raskere opp enn Albuesnegl.. Det kan ha vært i utløpet, der er det godt med næringsrikt brakkvann som kommer. Mye flotte blåskjell der. Dersom Østerkom har noe med østers å gjøre, er plasseringen litt rar - litt værutsatt og vondt å arbeide der. Det kan ha vært noe på det grunne området rett på innsiden av utløpet. Der er det bra i perioder, men utsatt for algeoppblomstringer og oksygenmangel.
-===Faglig utvikling===
+'''Østerkum'''/Østerskum er et stedsnavn i Ruakerkilen, der det er en liten kanal fra kilen og ut mot havet. Omkring 2015 ble denne kanalen rehabilitert.
-I 1866 gir direksjonen i [[Selskabet for norges vel]] et '''reisestipend''' for '''tegnelærer B. Hansson''' slik at han kan reise noen måneder i England og Frankrike for å studere østersavl. Han forplikter seg også til å forestå etablering av et eventuelt anleg ved Stavanger.<ref>Morgenbladet 22/1/1866</ref>
 ==Referanser==
-<references/>
+<references />
 [[Kategori:Grimstad kommune]]
-[[Kategori:Havbruk]]
+[[Kategori:Sjøbruk]]
+[[Kategori:Etableringer i 1866]]
+[[Kategori:Fevik]]
+{{F1}}
+{{bm}}