Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Jan Ingar Ribe<ref>Jan Ingar Ribe - Melding 11/10/2016</ref> peker på at det må ha vært for dårlig gjennomstrømming i Ruakerkilen, også om det var forbindelse med Haslebukta. Derimot peker han på et område innenfor Persholmen nær [[Stangholmen]] ved [[Fevikkilen]]s vestside. | Jan Ingar Ribe<ref>Jan Ingar Ribe - Melding 11/10/2016</ref> peker på at det må ha vært for dårlig gjennomstrømming i Ruakerkilen, også om det var forbindelse med Haslebukta. Derimot peker han på et område innenfor Persholmen nær [[Stangholmen]] ved [[Fevikkilen]]s vestside. | ||
Geir Andresen<ref>Geir Andresen - Melding 10/10/2016</ref> peker på at [[Per Soot]] har i [[Stedsnavn i Fjære]] satt navnet [[Østerkom]] der hvor det er gravet ut nytt løp inn i [[Ruakerkilen]]. Selv om dette løpet har vært åpent i tidligere tider ( ble gravd ut av tyskerne?), eller det har vært gjennomløp fra [[Haslebukta]], er nok Ruakerkilen uegnet for østers. Vannet i bunnen blir ofte oksygenfritt fra 1m og nedover. En gang på slutten av 80-tallet var det minst en utskylling av dårlig og giftig vann som tok livet av flere arter flere steder langs Skagerrakkysten. Østers har tatt seg litt raskere opp enn Albuesnegl.. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Sideversjonen fra 21. okt. 2016 kl. 11:22
I 1866 ble det etablert et aksjeselskap på Fevik med formål å drive kunstig østersavl.[1]
I en rapport fra Fogden i Nedenæs i 1868 finner vi:
Forsøg med kunstig Østersavl er gjort af et Interessentskab i Fjære Sogn, der har indrettet en ordentlig Park i en Bugt paa Gaarden Haslas grund. Lykkes dette Forsøg, tvivler jeg ikke paa, at flere vil blive anstillede, da Distriktet frembyder mange bekvæmme Anlægssteder, og Mængden af Østers forhen maa have været meget stor, da man finder Levninger af uhyre Østersbanker i fossil Tilstand."[2]
Anne Tone Aanby[3] forteller at "I Ruagerkilen hadde Falckene anlagt østerskum. Det er mulig østers derfra har vært en eksportartikkel, men det kan også ha vært en eksotisk rett ved selskapelige anledninger både i Hasla og på Søm".
Se også Østersavl ved Apholmen i Kristianiafjorden og Michelets østersavl på Østre Sjursøya.
Se Østers.
Hvor ble dette anlegget etablert?
Vi har ingen samtidige kilder tilgjengelig som bekrefter hvor dette anlegget ble etablert. Aanby refererer opplysninger som tyder på Ruakerkilen.
Jan Ingar Ribe[4] peker på at det må ha vært for dårlig gjennomstrømming i Ruakerkilen, også om det var forbindelse med Haslebukta. Derimot peker han på et område innenfor Persholmen nær Stangholmen ved Fevikkilens vestside.
Geir Andresen[5] peker på at Per Soot har i Stedsnavn i Fjære satt navnet Østerkom der hvor det er gravet ut nytt løp inn i Ruakerkilen. Selv om dette løpet har vært åpent i tidligere tider ( ble gravd ut av tyskerne?), eller det har vært gjennomløp fra Haslebukta, er nok Ruakerkilen uegnet for østers. Vannet i bunnen blir ofte oksygenfritt fra 1m og nedover. En gang på slutten av 80-tallet var det minst en utskylling av dårlig og giftig vann som tok livet av flere arter flere steder langs Skagerrakkysten. Østers har tatt seg litt raskere opp enn Albuesnegl..