Aktieselskab for kunstig Østersavl, Fevig
I 1866 ble det etablert et aksjeselskap på Fevik med formål å drive kunstig østersavl.[1]
I en rapport fra Fogden i Nedenæs i 1868 finner vi:
Forsøg med kunstig Østersavl er gjort af et Interessentskab i Fjære Sogn, der har indrettet en ordentlig Park i en Bugt paa Gaarden Haslas grund. Lykkes dette Forsøg, tvivler jeg ikke paa, at flere vil blive anstillede, da Distriktet frembyder mange bekvæmme Anlægssteder, og Mængden af Østers forhen maa have været meget stor, da man finder Levninger af uhyre Østersbanker i fossil Tilstand."[2]
Anne Tone Aanby[3] forteller at "I Ruagerkilen hadde Falckene anlagt østerskum. Det er mulig østers derfra har vært en eksportartikkel, men det kan også ha vært en eksotisk rett ved selskapelige anledninger både i Hasla og på Søm".
Se også Østersavl ved Apholmen i Kristianiafjorden og Michelets østersavl på Østre Sjursøya.
Morgenbladet refererer i 1867[4] Aftenpostens meldinger omkring østersavl i Norge. Der var blitt påstått at anlegget "af Østersbanke" i Fjære var det første i landet. så viser det seg at kjøpmann Holter og Julius Nordbye har fått tillatelse for et par år siden til å disponere noen holmer ved Kristiania til østersoppdrett. Dette gjelder den offentlig eide holmen Apholmen innenfor Kaholmen. Der "har siden i Vaares existesteret et temmelig storartet Anlæg for Opaling af Østers." Selv om man hadde tillatelse tidligere, var det først høsten 1866 at dette startet opp. Det var kand. theol. B. Schmidt som stod for gjennomføringen. Han reiste først til England for å studere slik virksomhet, og ledet så arbeidet i Kristianiafjorden. Der ble funnet en passelig lukket havn, der ble anbragt forbygnniger, grunnen ble oppmudret og renset og der ble bygget bolig for en oppsynsmann. Et av argmuntene for oppsynsmannen er at "Fiskerne nedoverFjorden ikke skal have noget sunderlig udvillet Begreb om eller respekt for Eiendomsretten, naar dennes Gjenstand ligger paa Dybet og er spiselig".
Se Østers.