291 440
redigeringer
hbr, slektsinformasjon
(Fjernet tvetydighet) |
(hbr, slektsinformasjon) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Albert Viljam Hagelin.jpg|Albert Viljam Hagelin|[[Reichskommissariat]]}} | {{thumb|Albert Viljam Hagelin.jpg|Albert Viljam Hagelin|[[Reichskommissariat]]}} | ||
'''[[Albert Viljam Hagelin]]''' (født [[24. april]] [[1881]] i [[Bergen]], død [[25. mai]] [[1946]] i [[Oslo]]) var en norsk forretningsmann med mye av sitt virke i Tyskland, og under [[andre verdenskrig]] politiker for [[nasjonal Samling]]. | '''[[Albert Viljam Hagelin]]''' (født [[24. april]] [[1881]] i [[Bergen]], død [[25. mai]] [[1946]] i [[Oslo]]) var en norsk forretningsmann med mye av sitt virke i Tyskland, og under [[andre verdenskrig]] politiker for [[nasjonal Samling]]. | ||
==Slekt og familie== | |||
Han var sønn av gullsmedmester [[Harald Joachim Hagelin (1852–1889)|Harald Joachim Hagelin]] og [[Anna Fredrikke Henriette Meyer (f. 1853)|Anna Fredrikke Henriette Meyer]]. Faren var tredje generasjons gullsmed i Bergen, og kom fra en familie som innvandret fra Sverige på 1700-tallet. Mora var fra en dansk, [[jødedom|jødisk]] slekt. | |||
Hagelin ble gift første gang i Bremen. Hans første kones navn er ukjent; vi vet at hun døde i januar 1935. Han gifta seg så i 1936 med [[Gertrud Gudrun Eckstein (1899–1981)|Gertrud Gudrun Eckstein]], som var kusine av hans første kone. | |||
==Liv== | |||
Hans far døde da han var bare åtte år gammel. To år senere finner vi familien i [[folketellingen 1891]], der mora står som innehaver av Harald Hagelins gullsmedfirma.<ref>{{folketelling|pf01052994018263|William Albert Hagelien|1891|Bergen kjøpstad}}.</ref> Hun begynte etter hvert å drive privathotell i Bergen. | |||
Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet. | Hagelin reiste i 1900 til Tyskland for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Han giftet seg senere i Bremen, og bygget opp en formue gjennom spekulasjoner. han bosatte seg i Dresden og drev svigerfarens kaffegrossistselskap, samt kunsthandel og hotellvirksomhet. | ||
| Linje 6: | Linje 16: | ||
Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene. Han var svoger til [[Kjeld Stub Irgens]] som var gift med en av hans søstre. | Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene. Han var svoger til [[Kjeld Stub Irgens]] som var gift med en av hans søstre. | ||
I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin | I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nære kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler|Hitler]] i 1939, og steg raskt i gradene. | ||
Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]]. | Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]]. | ||
| Linje 12: | Linje 22: | ||
Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret. | Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret. | ||
== | == Litteratur og kilder == | ||
* {{hbr1-1|pf01052994018263|Albert Viljam Hagelin}}. | |||
* [https://nbl.snl.no/Albert_Viljam_Hagelin Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Albert_Viljam_Hagelin Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||