Albert Viljam Hagelin: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  16. apr. 2018
m
→‎Liv: typo
(hbr, slektsinformasjon)
m (→‎Liv: typo)
Linje 18: Linje 18:
I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nære kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler|Hitler]] i 1939, og steg raskt i gradene.  
I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nære kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler|Hitler]] i 1939, og steg raskt i gradene.  


Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].   
Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. Han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].   


Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.
Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.
Skribenter
87 027

redigeringer