291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Aleksandra Kollontaj]]''' (født [[1872]] i [[Russland]], død [[1952]] i Moskva) var politiker, diplomat og kvinnesakskvinne. Hun levde i eksil i Norge fra 1915 til 1917, og fra 1924 var hun de facto ambassadør for [[Sovjetunionen]] til Norge. Med dette ble hun verdens første kvinnelige ambassadør. | {{thumb|Aleksandra Kollontaj.jpg|Aleksandra Kollontaj rundt 1900.}} | ||
'''[[Aleksandra Kollontaj|Aleksandra Mikhajlovna Kollontaj]]''' ([[Russisk|ru.]] Александра Михайловна Коллонтай; født [[31. mars]] [[1872]] i [[St. Petersburg]], [[Russland|Det russiske keiserdømme]], død [[9. mars]] [[1952]] i Moskva, [[Sovjetunionen]]) var politiker, diplomat og kvinnesakskvinne. Hun levde i eksil i Norge fra 1915 til 1917, og fra 1924 var hun ''de facto'' ambassadør for [[Sovjetunionen]] til Norge. Med dette ble hun verdens første kvinnelige ambassadør. | |||
==Før revolusjonen== | ==Før revolusjonen== | ||
Linje 9: | Linje 10: | ||
Under Norgesoppholdet var det også en annen oppgave som var viktig, nemlig å skaffe støtte til det revolusjonære partiet. For Kollontaj var dette et middel til å oppnå målet om kvinnefrigjøring, for hun mente at det ikke kunne finne sted uten en sosialistisk revolusjon. Men kvinnekampen kom ikke helt i bakgrunnen. Den 8. mars 1915 talte hun på Kvinneforbundets folkemøte for fred, på det som ble den første norske markeringa av [[den internasjonale kvinnedagen]]. Det var hennes venn og kampfelle Clara Zetkin som først hadde tatt initiativet til denne årvisse markeringa. På det samme møtet talte blant annet [[Martha Tynæs]]. | Under Norgesoppholdet var det også en annen oppgave som var viktig, nemlig å skaffe støtte til det revolusjonære partiet. For Kollontaj var dette et middel til å oppnå målet om kvinnefrigjøring, for hun mente at det ikke kunne finne sted uten en sosialistisk revolusjon. Men kvinnekampen kom ikke helt i bakgrunnen. Den 8. mars 1915 talte hun på Kvinneforbundets folkemøte for fred, på det som ble den første norske markeringa av [[den internasjonale kvinnedagen]]. Det var hennes venn og kampfelle Clara Zetkin som først hadde tatt initiativet til denne årvisse markeringa. På det samme møtet talte blant annet [[Martha Tynæs]]. | ||
Hun hadde [[Holmenkollen | Hun hadde [[Holmenkollen turisthotel]] som sin faste adresse i Norge, men brukte også en rekke dekkadresser. Blant personer i norsk arbeiderbevegelsen som hun hadde mye kontakt med i denne perioden kan nevnes [[Eugene Olaussen]], [[Olav Kringen]] og [[Martin Tranmæl]]. | ||
==Revolusjonsårene== | ==Revolusjonsårene== | ||
Linje 20: | Linje 21: | ||
==Diplomatisk karriere== | ==Diplomatisk karriere== | ||
{{thumb|Aleksandra Kollontaj 1946.jpeg|Kollontaj etter å ha mottatt [[St. Olavs Orden]] i 1946.}} | |||
Under sitt opphold i Norge fra 1915 til 1917 hadde Kollontaj blitt kjent med en rekke ledere i den norske arbeiderbevegelsen. Da hun kom hit i 1922 tok hun kontakt med gamle kjente, og særlig var det viktig for henne å gjenopprette kontakten med Martin Tranmæl. Året etter ble hun leder for handelsdelegasjonen, og i 1924 klarte hun å få Norge til å anerkjenne Sovjetunionen og til å opprette fulle diplomatiske forbindelser. Formelt ble hun ministerråd for gesandtskapet. Hun klarte i 1925 å få på plass en handelsavtale mellom Norge og Sovjetunionen. | Under sitt opphold i Norge fra 1915 til 1917 hadde Kollontaj blitt kjent med en rekke ledere i den norske arbeiderbevegelsen. Da hun kom hit i 1922 tok hun kontakt med gamle kjente, og særlig var det viktig for henne å gjenopprette kontakten med Martin Tranmæl. Året etter ble hun leder for handelsdelegasjonen, og i 1924 klarte hun å få Norge til å anerkjenne Sovjetunionen og til å opprette fulle diplomatiske forbindelser. Formelt ble hun ministerråd for gesandtskapet. Hun klarte i 1925 å få på plass en handelsavtale mellom Norge og Sovjetunionen. | ||
Under et besøk i Bergen ble begivenheten filma av [[Hans Berge (filmfotograf)|Hans Berge]], og denne filmen er bevart.<ref>[Alexandra Kollontoy i Bergen, 1923]. {{bokhylla|NBN:no-nb_digifilm_812584_20180315}}</ref> | |||
I 1926–1927 var Kollontaj ambassadør til Mexico, før hun så kom tilbake til Norge. Denne gang ble hun til 1930, da hun ble ambassadør til [[Sverige]]. Hun var i [[Stockholm]] til 1945. I 1944 var hun involvert i fredsforhandlingene mellom [[Finland]] og Sovjetunionen. | I 1926–1927 var Kollontaj ambassadør til Mexico, før hun så kom tilbake til Norge. Denne gang ble hun til 1930, da hun ble ambassadør til [[Sverige]]. Hun var i [[Stockholm]] til 1945. I 1944 var hun involvert i fredsforhandlingene mellom [[Finland]] og Sovjetunionen. | ||
Linje 28: | Linje 33: | ||
Kollontaj mottok Storkorset av [[St. Olavs Orden]]. | Kollontaj mottok Storkorset av [[St. Olavs Orden]]. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Linje 37: | Linje 46: | ||
{{DEFAULTSORT:Kollontaj, Aleksandra}} | {{DEFAULTSORT:Kollontaj, Aleksandra}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Adelige personer]] | |||
[[Kategori:Diplomater]] | [[Kategori:Diplomater]] | ||
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] | [[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] | ||
[[Kategori:Russland]] | |||
[[Kategori:Sovjetunionen]] | [[Kategori:Sovjetunionen]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1872]] | [[Kategori:Fødsler i 1872]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1952]] | [[Kategori:Dødsfall i 1952]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} |
redigeringer