291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(hbr) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Alexander Bugge nekrolog Aftenposten 1929.JPG|Faksimile fra Aftenposten 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge.}}'''[[Alexander Bugge ( | <onlyinclude>{{thumb høyre|Alexander Bugge nekrolog Aftenposten 1929.JPG|Faksimile fra [[Aftenposten]] 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge.}}'''[[Alexander Bugge (1870–1929)|Alexander Bugge]]''' (fødd i [[Kristiania]] [[30. desember]] [[1870]], død i [[København]] [[24. desember]] [[1929]]) var historikar. Han var professor ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Kristiania]] 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for [[Våler i Solør]].</onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Frå 1920 engasjerte Bugge seg i sterkt i [[Solør-Odals historielag]], som vart skipa det året etter initiativ av [[Oluf Kolsrud]]. Bugge vart leiar for bygdebokarbeidet der. Planen var å utgje eit stort regionalhistorisk bokverk med eigne band for kvart herad i [[Solør]] og [[Odal]]. Bugge byrja med gardshistoria for [[Våler]], i nært samarbeid med skogeigar [[Ole Aslakrud]], som hadde samla mykje stoff. Det kom tre hefte av boka i 1923, og Bugge hadde mest ferdig manuskriptet til 1927. Boka kom fyrst i 1936, ferdigstilt av ein komite, der mellom anna [[Håvard Skirbekk]], som «korrekturlesar», hadde redigert og komplettert Bugge sitt manuskript. Bugge fortel sjølv i eit forord frå 1922 om korleis arbeidet med Våler hadde vore drive, og kva planar som var lagde for det regionalhistoriske arbeidet. Han budde i denne perioden i månadsvis om gongen på [[Aslakrud]] og andre stader i Våler. | Frå 1920 engasjerte Bugge seg i sterkt i [[Solør-Odals historielag]], som vart skipa det året etter initiativ av [[Oluf Kolsrud]]. Bugge vart leiar for bygdebokarbeidet der. Planen var å utgje eit stort regionalhistorisk bokverk med eigne band for kvart herad i [[Solør]] og [[Odal]]. Bugge byrja med gardshistoria for [[Våler]], i nært samarbeid med skogeigar [[Ole Aslakrud]], som hadde samla mykje stoff. Det kom tre hefte av boka i 1923, og Bugge hadde mest ferdig manuskriptet til 1927. Boka kom fyrst i 1936, ferdigstilt av ein komite, der mellom anna [[Håvard Skirbekk]], som «korrekturlesar», hadde redigert og komplettert Bugge sitt manuskript. Bugge fortel sjølv i eit forord frå 1922 om korleis arbeidet med Våler hadde vore drive, og kva planar som var lagde for det regionalhistoriske arbeidet. Han budde i denne perioden i månadsvis om gongen på [[Aslakrud]] og andre stader i Våler. | ||
På denne tida gav Bugge også tilskot til lokalhistoria andre stader frå. Mellom anna kom i 1923 ''[[Arendal]] fra fortid til nutid'', redigert av [[Fredrik Scheel]], der Alexander Bugge skreiv om framveksten av byen på ein breiare bakgrunn av handel og skipsfart på [[Aust-Agder]]. | På denne tida gav Bugge også tilskot til lokalhistoria andre stader frå. Mellom anna kom i 1923 ''[[Arendal]] fra fortid til nutid'', redigert av [[Fredrik Scheel (1886–1932)|Fredrik Scheel]], der Alexander Bugge skreiv om framveksten av byen på ein breiare bakgrunn av handel og skipsfart på [[Aust-Agder]]. | ||
== Populærvitskapleg produksjon == | == Populærvitskapleg produksjon == | ||
| Linje 37: | Linje 36: | ||
Grensene mellom den vitskaplege og populærvitskaplege utgjevinga er naturlegvis ikkje så skarp. Hans band om tida før 1600 av ''Den norske sjøfarts historie'' (1923) og hans ''Den norske trælasthandels historie'' (1925-1928) kan godt plassserast i båe kategoriane. | Grensene mellom den vitskaplege og populærvitskaplege utgjevinga er naturlegvis ikkje så skarp. Hans band om tida før 1600 av ''Den norske sjøfarts historie'' (1923) og hans ''Den norske trælasthandels historie'' (1925-1928) kan godt plassserast i båe kategoriane. | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
| Linje 71: | Linje 69: | ||
[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)]] | [[Kategori:Våler kommune (Hedmark)]] | ||
[[Kategori:Bygdebokforfattere]] | [[Kategori:Bygdebokforfattere]] | ||
[[ | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1870]] | [[Kategori:Fødsler i 1870]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1929]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Storbritannia]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Nederland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Nederland]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{nn}} | |||