Alf Frydenberg: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori:Vest-Agder fylke» til «Kategori:Agder fylke [[Kategori:Vest-Agder»
(utbygging av artikkelen)
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Vest-Agder fylke» til «Kategori:Agder fylke [[Kategori:Vest-Agder»)
 
(23 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Alf Frydenberg.jpg|Alf Frydenberg som ung mann, trulig fra tida i Østlandsk reisning (ukjent fotograf).}}'''[[Alf Frydenberg|Alf (Birger) Frydenberg]]''' (født 2. mai 1896 i [[Furnes]], død 14. mai 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i [[Vest-Agder]] (1948-1954) og [[Hedmark]] (1954-66). På 1920-tallet sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen [[Østlandsk reisning]] og etterfølgeren [[Østlandsk Ungdomsfylking]].</onlyinclude>
 
'''[[Alf Frydenberg|Alf (Birger) Frydenberg]]''' (født 2. mai 1896 i [[Furnes]], død 14. mai 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i [[Vest-Agder]] (1948-1954) og [[Hedmark]] (1954-66). På 1920-tallet sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen [[Østlandsk reisning]] og etterfølgeren [[Østlandsk Ungdomsfylking]].  


== Bakgrunn og utdanning ==
== Bakgrunn og utdanning ==
 
<onlyinclude>Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker [[Bernt Frydenberg]] (1868-1925) og [[Benedicte Charlotte Kristiansen]] (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i [[Hamar]]-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen.</onlyinclude><ref>{{folketelling|pf01037046000474|Alf Birger Frydenberg|1900|Hamar kjøpstad}}</ref><onlyinclude> Familien flytta rundt 1907 til garden [[Hornkvern]] i [[Romedal]], der det også var et møllebruk.</onlyinclude><ref>{{folketelling|pf01036400000657|Alf Birger Frydenberg|1910|Romedal herred}}</ref>  
Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker [[Bernt Frydenberg]] (1868-1925) og [[Benedicte Charlotte Kristiansen]] (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i [[Hamar]]-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen.<ref>[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00401&gardpostnr=88&personpostnr=474&merk=474#ovre  Folketellinga i 1900 for Hamar]</ref> Familien flytta rundt 1907 til garden Hornkvern, der det også var et møllebruk.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036400000654/ Folketellinga i 1910 for Romedal]</ref>  


I 1917 begynte Alf Frydenberg på jusstudier ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han ble uteksaminert i 1921.
I 1917 begynte Alf Frydenberg på jusstudier ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han ble uteksaminert i 1921.


== Departementsmann og språkaktivist ==
== Språkradikaleren ==
I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der.


Som nyutdanna jurist ble Frydenberg ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til 1940-åra. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref>
Frydenberg var 1923-1925 redaktør i Østlandsk reisnings medlemsblad ''[[Østaglett]]''. En god del av aktviteten i organisasjonen var konsentrert i bladet. I et tilbakeblikk i 1970 skreiv Frydenberg sjøl at «Det var itte minst gjennom Østaglett at Østlandsk reisning levde sitt liv og øvde si innvirkning.»<ref>Frydenberg 1970, sitert i Jahr 1978, s. 179.</ref>. De fleste stykkene i bladet ble skrevet på en slags østlandsnormal, ei ytterligere radikalisering i østlandsk lei sammenlikna med den alt radikale 1917-rettskrivinga. At Frydenberg skreiv ''itte'', er et eksempel på rettskrivinga rørsla gikk inn for.


I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der.
I tillegg til redaktørarbeidet var Frydenberg Østlandsk reisnings sekretær, og administrerte blant annet mye av foredragsvirksomheten. Han var også sjøl en aktiv foredragsholder. I 1922 sendte Østlandsk reisning Frydenberg for å møte kirkeministeren, i et forsøk på å overbevise departementet om at deres mann, [[Torgeir Krogsrud]], skulle bli ny rektor for [[Eidsvoll landsgymnas]]. Dette forsøket mislyktes imidlertid, og den konservative målmannen [[Johan Fredrik Voss]] ble ny skolestyrer på Eidsvoll.<ref>Jahr 1978, s. 174-180.</ref>


Frydenberg var 1923-1925 redaktør i Østlandsk reisning medlemsblad [[Østaglett]]. En god del av aktviteten i organisasjonen var konsentrert i bladet. I et tilbakeblikk i 1970 skreiv Frydenberg sjøl at «Det var itte minst gjennom Østaglett at Østlandsk reisning levde sitt liv og øvde si innvirkning.»<ref>Frydenberg 1970, sitert i Jahr 1978, s. 179.</ref>. De fleste stykkene i bladet ble skrevet på en slags østlandsnormal, ei ytterligere radikalisering i østlandsk lei sammenlikna med den alt radikale 1917-rettskrivinga. At Frydenberg skreiv ''itte'', er et eksempel på rettskrivinga rørsla gikk inn for.  
== «Den nye byråchef» ==
Som nyutdanna jurist ble Frydenberg i 1921 ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til rundt 1948. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref> Klatringa i departementets hierarki tyder på at han hadde stor tillit hos ledelsen. Da han i 1936 ble utnevnt til byråsjef for en nyoppretta avdeling, skreiv Aftenposten at han «nyder stor anseelse i centraladministrasjonen, og har ofte været norsk delegert ved konferanser i Genf, bl.a. til arbeidsbyråets konferanse.» Den avdelingen som Frydenberg ble sjef for, skulle blant annet ha ansvar for blinde og vanføre, arbeidstvistlovgivningen og barnesaker.<ref>Aftenposten, 6. august 1936.</ref>


I tillegg til redaktørarbeidet var Frydenberg også Østlandsk reisnings sekretær, og administrerte blant annet mye av foredragsvirksomheten. Han var også sjøl en aktiv foredragsholder. I 1922 sendte Østlandsk reisning Frydenberg for å møte kirkeministeren, i et forsøk å overbevise departementet om at deres mann, [[Torgeir Krogsrud]], skulle bli ny rektor for [[Eidsvoll landsgymnas]]. Dette forsøket mislyktes imidlertid, og den konservative målmannen [[J. Fredrik Voss]] ble ny skolestyrer på Eidsvoll.<ref>Jahr 1978, s. 174-180.</ref>
En barnesak som ble svært aktuell etter andre verdenskrig, var hva som skulle gjøres med «tyskerungene», barn med norsk mor og tysk far. Det ble blant annet oppretta et eget krigsbarnutvalg. I november 1945 hadde utvalgslederen, bydommer Inge Dommes, og ekspedisjonssjef Alf Frydenberg i møter med den australske immigrasjonskomiteen og tilbød Australia å få overført 8000 norske krigsbarn. En slik «deportasjon» ble imidlertid aldri gjennomført. Det er uvisst hva Frydenberg sjøl mente om saken, men som ekspedisjonssjef må en gå ut fra at han handla på vegne av den politiske ledelsen i Sosialdepartementet. I motsetning til Utenriksdepartementet og Arbeidsdepartementet, som mente Norge ikke tålte å miste verdifull arbeidskraft til gjenoppbygginga etter krigen, var sosialminister Sven Oftedal villig innstilt til australierne, som reiste rundt i Europa jakt etter arbeidskraft. Historikeren Kåre Olsen mener at hatet mot tyskerungene var spesielt sterkt i Norge, og at dette ble gjenspeilt i Sosialdepartementets interesse for å sende ut tyskerbarn.<ref>[http://www.nkbf.no/Litteraturliste/Krigens%20barn.htm Olsen 2000.]</ref>


== Hematt som fylkesmann ==
== Hematt som fylkesmann ==
Frydenberg var fylkesmann i Vest-Agder fra 1948, men i 1954 fikk han tilbud om samme stilling i Hedmark.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no Liste over amt- og fylkesmenn]
Frydenberg var fylkesmann i Vest-Agder fra 1948, men i 1954 fikk han tilbud om samme stilling i Hedmark.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no Liste over amt- og fylkesmenn]
</ref> I likhet med etterfølgere som [[Odvar Nordli]], [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]] kom han ''hematt'' til Hedmark, til det som skulle bli ei (langvarig) retrettstilling. I 13 år var Frydenberg statens øverste representant i fylket han vokste opp. På denne tida hadde han også ei mengde styreverv, blant annet som styreformann for [[Hedmarksmuseet]], [[Hedmarkskraft]], [[Opplandskraft]] og fellesstyret for sjukehusa i Hedmark.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref>
</ref> I likhet med andre fylkesmenn i Hedmark, som [[Knud Øyen]], [[Odvar Nordli]], [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]], kom han ''hematt'', til det som skulle bli ei (langvarig) retrettstilling. I 13 år var Frydenberg statens øverste representant i fylket han vokste opp i. På denne tida hadde han også ei mengde styreverv, blant annet som styreformann for [[Hedmarksmuseet]], [[Hedmarkskraft]], [[Opplandskraft]] og fellesstyret for sjukehusa i Hedmark.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref>


== Kontroll over ettermælet? ==
På sine eldre dager bidrog han til å kaste lys over den nokså bortglømte historia til Østlandsk reisning, ikke minst gjennom en artikkel i årboka for Romerike historielag (1970). Dette skriftstykket ble nytta av språkviteren [[Ernst Håkon Jahr]] i hans hovedoppgave og seinere bok om Østlandsk reisning.<ref>Jahr 1978, s. 11-12.</ref>  
På sine eldre dager bidrog han til å kaste lys over den nokså bortglømte historia til Østlandsk reisning, ikke minst gjennom en artikkel i årboka for Romerike historielag (1970). Dette skriftstykket ble nytta av språkviteren [[Ernst Håkon Jahr]] i hans hovedoppgave og seinere bok om Østlandsk reisning.<ref>Jahr 1978, s. 11-12.</ref>  
Frydenberg døde i 1989, og rakk dermed ikke å kommentere sin befatning med krigsbarna. Det var først gjennom Kåre Olsens bok «Krigens barn» fra 1998 at Frydenberg og krigsbarnutvalgets arbeid ble kjent.<ref>[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703014#&struct=DIV484 Olsen 1998.]</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references />


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
 
*[[Aftenposten]], 6. august 1936: «Den nye byråchef.»
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00401&gardpostnr=88&personpostnr=474&merk=474#ovre Folketellinga i 1900 for Hamar]
*{{folketelling|pf01037046000474|Alf Birger Frydenberg|1900|Hamar kjøpstad}}.
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036400000654/ Folketellinga i 1910 for Romedal]
*{{folketelling|pf01036400000657|Alf Birger Frydenberg|1910|Romedal herred}}.
*Frydenberg, Alf: «Østlandsk reisning», i ''Romerikstun, Årbok for Romerike historielag VII'', 1970.
*Frydenberg, Alf: «Østlandsk reisning», i ''Romerikstun, Årbok for Romerike historielag VII'', 1970.
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]
Linje 38: Linje 39:
*Jahr, Ernst Håkon (red.): ''Østlandsk reisning 1916-1926'', Forlaget Novus, Oslo 1974.
*Jahr, Ernst Håkon (red.): ''Østlandsk reisning 1916-1926'', Forlaget Novus, Oslo 1974.
*Jahr, Ernst Håkon: ''Østlandsmåla fram! : ei bok om rørsla Østlandsk reisning'', Tromsø 1978.
*Jahr, Ernst Håkon: ''Østlandsmåla fram! : ei bok om rørsla Østlandsk reisning'', Tromsø 1978.
*[http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-42007/Ostlandsk-reisning/ Langeland, Asbjørn: ”Østlandsk reisning – målsaka i de frilynte ungdomslaga på Østlandet” i Språknytt 4/2007]
*[http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-42007/Ostlandsk-reisning/ Langeland, Asbjørn: ”Østlandsk reisning – målsaka i de frilynte ungdomslaga på Østlandet”, i Språknytt 4/2007]
*[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no Liste over amt- og fylkesmenn]
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703014#&struct=DIV484 Olsen, Kåre: ''Krigens barn : de norske krigsbarna og deres mødre'' , Oslo 1998.]
*[http://www.nkbf.no/Litteraturliste/Krigens%20barn.htm Olsen, Kåre: Om behandlingen av krigsbarna (foredrag), 2000.]
*[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no: Liste over amt- og fylkesmenn]
 
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01037046000474|Alf Birger Frydenberg}}.


[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]
{{DEFAULTSORT:FRYDENBERG, ALF}}
[[Kategori:Personer fra Stange kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1896]]
[[Kategori:Fødsler i 1896]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]
[[Kategori:Fylkesmenn]]
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Agder fylke]]
[[Kategori:Vest-Agder]]
[[Kategori:Språkorganisasjoner]]
[[Kategori:Språkorganisasjoner]]
{{F1}}
{{bm}}