291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Vest-Agder fylke» til «Kategori:Agder fylke [[Kategori:Vest-Agder»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Vest-Agder fylke» til «Kategori:Agder fylke [[Kategori:Vest-Agder») |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Bakgrunn og utdanning == | == Bakgrunn og utdanning == | ||
<onlyinclude>Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker [[Bernt Frydenberg]] (1868-1925) og [[Benedicte Charlotte Kristiansen]] (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i [[Hamar]]-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen.</onlyinclude><ref>{{folketelling|pf01037046000474|Alf Birger Frydenberg|1900|Hamar kjøpstad}}</ref><onlyinclude> Familien flytta rundt 1907 til garden [[Hornkvern]] i [[Romedal]], der det også var et møllebruk.</onlyinclude><ref>{{folketelling|pf01036400000657|Alf Birger Frydenberg|1910|Romedal herred}}</ref> | <onlyinclude>Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker [[Bernt Frydenberg]] (1868-1925) og [[Benedicte Charlotte Kristiansen]] (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i [[Hamar]]-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen.</onlyinclude><ref>{{folketelling|pf01037046000474|Alf Birger Frydenberg|1900|Hamar kjøpstad}}</ref><onlyinclude> Familien flytta rundt 1907 til garden [[Hornkvern]] i [[Romedal]], der det også var et møllebruk.</onlyinclude><ref>{{folketelling|pf01036400000657|Alf Birger Frydenberg|1910|Romedal herred}}</ref> | ||
| Linje 8: | Linje 7: | ||
== Språkradikaleren == | == Språkradikaleren == | ||
I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der. | I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der. | ||
| Linje 16: | Linje 14: | ||
== «Den nye byråchef» == | == «Den nye byråchef» == | ||
Som nyutdanna jurist ble Frydenberg i 1921 ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til rundt 1948. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref> Klatringa i departementets hierarki tyder på at han hadde stor tillit hos ledelsen. Da han i 1936 ble utnevnt til byråsjef for en nyoppretta avdeling, skreiv Aftenposten at han «nyder stor anseelse i centraladministrasjonen, og har ofte været norsk delegert ved konferanser i Genf, bl.a. til arbeidsbyråets konferanse.» Den avdelingen som Frydenberg ble sjef for, skulle blant annet ha ansvar for blinde og vanføre, arbeidstvistlovgivningen og barnesaker.<ref>Aftenposten, 6. august 1936.</ref> | |||
Som nyutdanna jurist ble Frydenberg i 1921 ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til rundt 1948. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref> Klatringa i | |||
En barnesak som ble svært aktuell etter andre verdenskrig, var hva som skulle gjøres med «tyskerungene», barn med norsk mor og tysk far. Det ble blant annet oppretta et eget krigsbarnutvalg. I november 1945 hadde utvalgslederen, bydommer Inge Dommes, og ekspedisjonssjef Alf Frydenberg i møter med den australske immigrasjonskomiteen og tilbød Australia å få overført 8000 norske krigsbarn. En slik «deportasjon» ble imidlertid aldri gjennomført. Det er uvisst hva Frydenberg sjøl mente om saken, men som ekspedisjonssjef må en gå ut fra at han handla på vegne av den politiske ledelsen i Sosialdepartementet. I motsetning til Utenriksdepartementet og Arbeidsdepartementet, som mente Norge ikke tålte å miste verdifull arbeidskraft til gjenoppbygginga etter krigen, var sosialminister Sven Oftedal villig innstilt til australierne, som reiste rundt i Europa på jakt etter arbeidskraft. Historikeren Kåre Olsen mener at hatet mot tyskerungene var spesielt sterkt i Norge, og at dette ble gjenspeilt i Sosialdepartementets interesse for å sende ut tyskerbarn.<ref>[http://www.nkbf.no/Litteraturliste/Krigens%20barn.htm Olsen 2000.]</ref> | En barnesak som ble svært aktuell etter andre verdenskrig, var hva som skulle gjøres med «tyskerungene», barn med norsk mor og tysk far. Det ble blant annet oppretta et eget krigsbarnutvalg. I november 1945 hadde utvalgslederen, bydommer Inge Dommes, og ekspedisjonssjef Alf Frydenberg i møter med den australske immigrasjonskomiteen og tilbød Australia å få overført 8000 norske krigsbarn. En slik «deportasjon» ble imidlertid aldri gjennomført. Det er uvisst hva Frydenberg sjøl mente om saken, men som ekspedisjonssjef må en gå ut fra at han handla på vegne av den politiske ledelsen i Sosialdepartementet. I motsetning til Utenriksdepartementet og Arbeidsdepartementet, som mente Norge ikke tålte å miste verdifull arbeidskraft til gjenoppbygginga etter krigen, var sosialminister Sven Oftedal villig innstilt til australierne, som reiste rundt i Europa på jakt etter arbeidskraft. Historikeren Kåre Olsen mener at hatet mot tyskerungene var spesielt sterkt i Norge, og at dette ble gjenspeilt i Sosialdepartementets interesse for å sende ut tyskerbarn.<ref>[http://www.nkbf.no/Litteraturliste/Krigens%20barn.htm Olsen 2000.]</ref> | ||
== Hematt som fylkesmann == | == Hematt som fylkesmann == | ||
Frydenberg var fylkesmann i Vest-Agder fra 1948, men i 1954 fikk han tilbud om samme stilling i Hedmark.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no Liste over amt- og fylkesmenn] | Frydenberg var fylkesmann i Vest-Agder fra 1948, men i 1954 fikk han tilbud om samme stilling i Hedmark.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no Liste over amt- og fylkesmenn] | ||
</ref> I likhet med andre fylkesmenn i Hedmark, som [[Knud Øyen]], [[Odvar Nordli]], [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]], kom han ''hematt'', til det som skulle bli ei (langvarig) retrettstilling. I 13 år var Frydenberg statens øverste representant i fylket han vokste opp i. På denne tida hadde han også ei mengde styreverv, blant annet som styreformann for [[Hedmarksmuseet]], [[Hedmarkskraft]], [[Opplandskraft]] og fellesstyret for sjukehusa i Hedmark.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref> | </ref> I likhet med andre fylkesmenn i Hedmark, som [[Knud Øyen]], [[Odvar Nordli]], [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]], kom han ''hematt'', til det som skulle bli ei (langvarig) retrettstilling. I 13 år var Frydenberg statens øverste representant i fylket han vokste opp i. På denne tida hadde han også ei mengde styreverv, blant annet som styreformann for [[Hedmarksmuseet]], [[Hedmarkskraft]], [[Opplandskraft]] og fellesstyret for sjukehusa i Hedmark.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref> | ||
== Kontroll over ettermælet? == | == Kontroll over ettermælet? == | ||
På sine eldre dager bidrog han til å kaste lys over den nokså bortglømte historia til Østlandsk reisning, ikke minst gjennom en artikkel i årboka for Romerike historielag (1970). Dette skriftstykket ble nytta av språkviteren [[Ernst Håkon Jahr]] i hans hovedoppgave og seinere bok om Østlandsk reisning.<ref>Jahr 1978, s. 11-12.</ref> | På sine eldre dager bidrog han til å kaste lys over den nokså bortglømte historia til Østlandsk reisning, ikke minst gjennom en artikkel i årboka for Romerike historielag (1970). Dette skriftstykket ble nytta av språkviteren [[Ernst Håkon Jahr]] i hans hovedoppgave og seinere bok om Østlandsk reisning.<ref>Jahr 1978, s. 11-12.</ref> | ||
| Linje 33: | Linje 28: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[[Aftenposten]], 6. august 1936: «Den nye byråchef.» | *[[Aftenposten]], 6. august 1936: «Den nye byråchef.» | ||
*{{folketelling|pf01037046000474|Alf Birger Frydenberg|1900|Hamar kjøpstad}}. | *{{folketelling|pf01037046000474|Alf Birger Frydenberg|1900|Hamar kjøpstad}}. | ||
| Linje 51: | Linje 45: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{hbr1-1|pf01037046000474|Alf Birger Frydenberg}}. | * {{hbr1-1|pf01037046000474|Alf Birger Frydenberg}}. | ||
{{DEFAULTSORT:FRYDENBERG, ALF}} | {{DEFAULTSORT:FRYDENBERG, ALF}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Stange kommune]] | [[Kategori:Stange kommune]] | ||
| Linje 62: | Linje 54: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1989]] | [[Kategori:Dødsfall i 1989]] | ||
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | [[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | ||
[[Kategori:Vest-Agder | [[Kategori:Agder fylke]] | ||
[[Kategori:Vest-Agder]] | |||
[[Kategori:Språkorganisasjoner]] | [[Kategori:Språkorganisasjoner]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||