Alf Frydenberg: Forskjell mellom sideversjoner

== Bakgrunn og utdanning ==

<onlyinclude>Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker [[Bernt Frydenberg]] (1868-1925) og [[Benedicte Charlotte Kristiansen]] (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i [[Hamar]]-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen.</onlyinclude><ref>{{folketelling|pf01037046000474|Alf Birger Frydenberg|1900|Hamar kjøpstad}}</ref><onlyinclude> Familien flytta rundt 1907 til garden [[Hornkvern]] i [[Romedal]], der det også var et møllebruk.</onlyinclude><ref>{{folketelling|pf01036400000657|Alf Birger Frydenberg|1910|Romedal herred}}</ref>  

== Språkradikaleren ==

I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der.

== «Den nye byråchef» ==

Som nyutdanna jurist ble Frydenberg i 1921 ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til rundt 1948. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref> Klatringa i departementets hierarki tyder på at han hadde stor tillit hos ledelsen. Da han i 1936 ble utnevnt til byråsjef for en nyoppretta avdeling, skreiv Aftenposten at han «nyder stor anseelse i centraladministrasjonen, og har ofte været norsk delegert ved konferanser i Genf, bl.a. til arbeidsbyråets konferanse.» Den avdelingen som Frydenberg ble sjef for, skulle blant annet ha ansvar for blinde og vanføre, arbeidstvistlovgivningen og barnesaker.<ref>Aftenposten, 6. august 1936.</ref>

== Hematt som fylkesmann ==

Frydenberg var fylkesmann i Vest-Agder fra 1948, men i 1954 fikk han tilbud om samme stilling i Hedmark.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no Liste over amt- og fylkesmenn]

</ref> I likhet med andre fylkesmenn i Hedmark, som [[Knud Øyen]], [[Odvar Nordli]], [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]], kom han ''hematt'', til det som skulle bli ei (langvarig) retrettstilling. I 13 år var Frydenberg statens øverste representant i fylket han vokste opp i. På denne tida hadde han også ei mengde styreverv, blant annet som styreformann for [[Hedmarksmuseet]], [[Hedmarkskraft]], [[Opplandskraft]] og fellesstyret for sjukehusa i Hedmark.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref>

== Kontroll over ettermælet? ==

På sine eldre dager bidrog han til å kaste lys over den nokså bortglømte historia til Østlandsk reisning, ikke minst gjennom en artikkel i årboka for Romerike historielag (1970). Dette skriftstykket ble nytta av språkviteren [[Ernst Håkon Jahr]] i hans hovedoppgave og seinere bok om Østlandsk reisning.<ref>Jahr 1978, s. 11-12.</ref>  

== Referanser ==

== Kilder og litteratur ==

*[[Aftenposten]], 6. august 1936: «Den nye byråchef.»

*{{folketelling|pf01037046000474|Alf Birger Frydenberg|1900|Hamar kjøpstad}}.

==Eksterne lenker==

* {{hbr1-1|pf01037046000474|Alf Birger Frydenberg}}.

{{DEFAULTSORT:FRYDENBERG, ALF}}

[[Kategori:Personer]]

[[Kategori:Stange kommune]]

[[Kategori:Dødsfall i 1989]]

[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]

[[Kategori:Språkorganisasjoner]]

{{F1}}