Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Departementsmann og språkaktivist: kort tillegg om byråchefens arbeidsområde
(→Kilder og litteratur: korr.) |
(→Departementsmann og språkaktivist: kort tillegg om byråchefens arbeidsområde) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Departementsmann og språkaktivist == | == Departementsmann og språkaktivist == | ||
Som nyutdanna jurist ble Frydenberg ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til 1940-åra. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref> Klatringa i deparetmentets hierarki tyder på at han hadde stor tillit hos ledelsen. Da han i 1936 ble utnevnt til byråsjef for en nyoppretta avdeling, skreiv Aftenposten at han «nyder stor anseelse i centraladministrasjonen, og har ofte været norsk delegert ved konferanser i Genf, bl.a. til arbeidsbyråets konferanse.»<ref>Aftenposten, 6. august 1936.</ref> | Som nyutdanna jurist ble Frydenberg ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til 1940-åra. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref> Klatringa i deparetmentets hierarki tyder på at han hadde stor tillit hos ledelsen. Da han i 1936 ble utnevnt til byråsjef for en nyoppretta avdeling, skreiv Aftenposten at han «nyder stor anseelse i centraladministrasjonen, og har ofte været norsk delegert ved konferanser i Genf, bl.a. til arbeidsbyråets konferanse.» Den avdelingen som Frydenberg ble sjef for, skulle blant annet ha ansvar for blinde og vanføre, arbeidstvistlovgivningen og barnesaker.<ref>Aftenposten, 6. august 1936.</ref> | ||
I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der. | I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der. | ||