Alf Frydenberg
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Alf (Birger) Frydenberg (født 2. mai 1896 i Furnes, død 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i Vest-Agder (1947-) og Hedmark (1953-66). På 1920-tallet sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen Østlandsk reisning og etterfølgeren Østlandsk Ungdomsfylking.
Bakgrunn og utdanning
Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker Bernt Frydenberg (1868-1925) og Benedicte Charlotte Kristiansen (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i Hamar-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen.[1] Familien flytta rundt 1907 til garden Hornkvern, der det også var et møllebruk.[2]
I 1917 begynte Alf Frydenberg på jusstudier ved Universitetet i Oslo, hvor han ble uteksaminert i 1921.
Departementsmann og språkaktivist
Som nyutdanna jurist ble Frydenberg ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til 1940-åra. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.[3]
I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der.
Frydenberg var 1923-1925 redaktør i Østlandsk reisning medlemsblad Østaglett. En god del av aktviteten i organisasjonen var konsentrert i bladet. I et tilbakeblikk i 1970 skreiv Frydenberg sjøl at «Det var itte minst gjennom Østaglett at Østlandsk reisning levde sitt liv og øvde si innvirkning.» (sitert i Jahr 1978, s. 179). De fleste stykkene i bladet ble ifølge Ernst Håkon Jahr skrevet på en slags østlandsnormal, ei ytterligere radikalisering i østlandsk lei sammenlikna med 1917-rettskrivinga.
I tillegg til redaktørarbeidet var Frydenberg også Østlandsk reisnings sekretær, og administrerte blant annet mye av foredragsvirksomheten. Han var også sjøl en aktiv foredragsholder (Jahr s. 180).
Hematt som fylkesmann
Frydenberg var fylkesmann i Vest-Agder, men i 1953 fikk han tilbud om samme stilling i Hedmark. I likhet med etterfølgere som Kjell Borgen og Sigbjørn Johnsen kom han hematt til Hedmark, til det som skulle bli ei (langvarig) retrettstilling. I 13 år var Frydenberg statens øverste representant i fylket han vokste opp. På denne tida hadde han også ei mengde styreverv.