Alf Frydenberg
Alf (Birger) Frydenberg (født 2. mai 1896 i Furnes, død 14. mai 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i Vest-Agder (1948-1954) og Hedmark (1954-66). På 1920-tallet sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen Østlandsk reisning og etterfølgeren Østlandsk Ungdomsfylking.
Bakgrunn og utdanning
Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker Bernt Frydenberg (1868-1925) og Benedicte Charlotte Kristiansen (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i Hamar-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen.[1] Familien flytta rundt 1907 til garden Hornkvern, der det også var et møllebruk.[2]
I 1917 begynte Alf Frydenberg på jusstudier ved Universitetet i Oslo, hvor han ble uteksaminert i 1921.
Departementsmann og språkaktivist
Som nyutdanna jurist ble Frydenberg ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til 1940-åra. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.[3] Klatringa i deparetmentets hierarki tyder på at han hadde stor tillit hos ledelsen. Da han i 1936 ble utnevnt til byråsjef for en nyoppretta avdeling, skreiv Aftenposten at han «nyder stor anseelse i centraladministrasjonen, og har ofte været norsk delegert ved konferanser i Genf, bl.a. til arbeidsbyråets konferanse.» Den avdelingen som Frydenberg ble sjef for, skulle blant annet ha ansvar for blinde og vanføre, arbeidstvistlovgivningen og barnesaker.[4]
I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der.
Frydenberg var 1923-1925 redaktør i Østlandsk reisnings medlemsblad Østaglett. En god del av aktviteten i organisasjonen var konsentrert i bladet. I et tilbakeblikk i 1970 skreiv Frydenberg sjøl at «Det var itte minst gjennom Østaglett at Østlandsk reisning levde sitt liv og øvde si innvirkning.»[5]. De fleste stykkene i bladet ble skrevet på en slags østlandsnormal, ei ytterligere radikalisering i østlandsk lei sammenlikna med den alt radikale 1917-rettskrivinga. At Frydenberg skreiv itte, er et eksempel på rettskrivinga rørsla gikk inn for.
I tillegg til redaktørarbeidet var Frydenberg Østlandsk reisnings sekretær, og administrerte blant annet mye av foredragsvirksomheten. Han var også sjøl en aktiv foredragsholder. I 1922 sendte Østlandsk reisning Frydenberg for å møte kirkeministeren, i et forsøk på å overbevise departementet om at deres mann, Torgeir Krogsrud, skulle bli ny rektor for Eidsvoll landsgymnas. Dette forsøket mislyktes imidlertid, og den konservative målmannen Johan Fredrik Voss ble ny skolestyrer på Eidsvoll.[6]
Hematt som fylkesmann
Frydenberg var fylkesmann i Vest-Agder fra 1948, men i 1954 fikk han tilbud om samme stilling i Hedmark.[7] I likhet med etterfølgere som Odvar Nordli, Kjell Borgen og Sigbjørn Johnsen kom han hematt til Hedmark, til det som skulle bli ei (langvarig) retrettstilling. I 13 år var Frydenberg statens øverste representant i fylket han vokste opp. På denne tida hadde han også ei mengde styreverv, blant annet som styreformann for Hedmarksmuseet, Hedmarkskraft, Opplandskraft og fellesstyret for sjukehusa i Hedmark.[8]
På sine eldre dager bidrog han til å kaste lys over den nokså bortglømte historia til Østlandsk reisning, ikke minst gjennom en artikkel i årboka for Romerike historielag (1970). Dette skriftstykket ble nytta av språkviteren Ernst Håkon Jahr i hans hovedoppgave og seinere bok om Østlandsk reisning.[9]
Referanser
- ↑ Folketellinga i 1900 for Hamar
- ↑ Folketellinga i 1910 for Romedal
- ↑ Hvem er hvem 1973
- ↑ Aftenposten, 6. august 1936.
- ↑ Frydenberg 1970, sitert i Jahr 1978, s. 179.
- ↑ Jahr 1978, s. 174-180.
- ↑ Regjeringa.no Liste over amt- og fylkesmenn
- ↑ Hvem er hvem 1973
- ↑ Jahr 1978, s. 11-12.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 6. august 1936: «Den nye byråchef.»
- Folketellinga i 1900 for Hamar
- Folketellinga i 1910 for Romedal
- Frydenberg, Alf: «Østlandsk reisning», i Romerikstun, Årbok for Romerike historielag VII, 1970.
- Hvem er hvem 1973
- Jahr, Ernst Håkon: Østlandsk reisning : utgreiing om ei språkpolitisk rørsle, hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Oslo 1976.
- Jahr, Ernst Håkon (red.): Østlandsk reisning 1916-1926, Forlaget Novus, Oslo 1974.
- Jahr, Ernst Håkon: Østlandsmåla fram! : ei bok om rørsla Østlandsk reisning, Tromsø 1978.
- Langeland, Asbjørn: ”Østlandsk reisning – målsaka i de frilynte ungdomslaga på Østlandet” i Språknytt 4/2007
- Regjeringa.no: Liste over amt- og fylkesmenn