Alf Larsen Whist: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Alf Larsen Whist''' (født 6. august 1880 i Fredrikshald, død 1962) var forretningsmann og minister i Vidkun Quislings andre regjering. Han var en av d...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Alf Larsen Whist]]''' (født [[6. august]] [[1880]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[1962]]) var forretningsmann og minister i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. Han var en av de store i norsk forsikringsbransje, men gikk konkurs. Whist klarte å slå seg opp igjen innen eiendom og ferdighus. Ved krigens slutt ble han selskaper inndratt av staten, og Whist ble dømt til tvangsarbeid på livstid.
{{thumb|Alf Whist.png|Alf Larsen Whist|[[Gunnar Theodor Sjøwall]]/[[Oslo Museum]]|1940}}
'''[[Alf Larsen Whist]]''' (født [[6. august]] [[1880]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[1962]]) var forretningsmann og minister i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. Han var en av de store i norsk forsikringsbransje, men gikk konkurs. Whist klarte å slå seg opp igjen innen eiendom og ferdighus. Ved krigens slutt ble hans selskaper inndratt av staten, og Whist ble dømt til tvangsarbeid på livstid.


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==
Linje 17: Linje 18:
I 1920/1921 gikk Norske Lloyd konkurs. Under avviklinga av konkursboet ble det gjennomført en rettslig etterforskning, som konkluderte med at det hadde blitt brukt tvilsomme forretningsmetoder, og at det var rot i bokføringa. Jusprofessor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] hadde blitt overtalt av Whist til å gå inn i styret, og han ble brakt i vanry en tid etter konkursen. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] pynta [[Nasjonal Samling]]s presse på historien, ved å framstille det som om konkursen skyldtes reassurering i russiske selskaper som gikk over ende som følge av den russiske revolusjonen.  
I 1920/1921 gikk Norske Lloyd konkurs. Under avviklinga av konkursboet ble det gjennomført en rettslig etterforskning, som konkluderte med at det hadde blitt brukt tvilsomme forretningsmetoder, og at det var rot i bokføringa. Jusprofessor [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] hadde blitt overtalt av Whist til å gå inn i styret, og han ble brakt i vanry en tid etter konkursen. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] pynta [[Nasjonal Samling]]s presse på historien, ved å framstille det som om konkursen skyldtes reassurering i russiske selskaper som gikk over ende som følge av den russiske revolusjonen.  


Etter konkursen flytta Whist til Frankrike. Det virker som om konkursen hadde kommet overraskende på ham, for [[Abbedikollen (Oslo)|Abbedikollen]] i [[Vestre Aker]] hadde han begynt oppføring av et enormt palé. Bare grunnmuren sto klar da han tapte alt. I Frankrike gikk det heller ikke helt greit for ham. Han ble i 1935 dømt for økonomisk utroskap og regnskapssvik etter konkursen i Alliance Française Vie. Dette første til at han reiste tilbake til Norge, der han flytta inn i vaktmestervillaen på Abbedikollen med sin familie.
Etter konkursen flytta Whist til Frankrike. Det virker som om konkursen hadde kommet overraskende på ham, for i [[Abbedikollen (veg)|Abbedikollen]] i [[Vestre Aker]] hadde han begynt oppføring av et enormt palé. Bare grunnmuren sto klar da han tapte alt. I Frankrike gikk det heller ikke helt greit for ham. Han ble i 1935 dømt for økonomisk utroskap og regnskapssvik etter konkursen i Alliance Française Vie. Dette første til at han reiste tilbake til Norge, der han flytta inn i vaktmestervillaen på Abbedikollen med sin familie.


Firmaet [[Alf L. Whist & Co.]] hadde eksistert hele veien, og gjennom dette klarte han å få et godt overskudd. Det ble investert i eiendom i Oslo-området. Han hadde i 1917 grunnlagt [[Heggedal Bruk]] i [[Asker kommune|Asker]], og der begynte han å spesialisere seg på prefabrikerte laftebygg. Da Norge ble invadert i 1940 hadde okkupasjonsmakta stort behov for ferdighus, og [[Wehrmacht]] og [[Organisation Todt]] ble hans største kunder.  
Firmaet [[Alf L. Whist & Co.]] hadde eksistert hele veien, og gjennom dette klarte han å få et godt overskudd. Det ble investert i eiendom i Oslo-området. Han hadde i 1917 grunnlagt [[Heggedal Bruk]] i [[Asker kommune|Asker]], og der begynte han å spesialisere seg på prefabrikerte laftebygg. Da Norge ble invadert i 1940 hadde okkupasjonsmakta stort behov for ferdighus, og [[Wehrmacht]] og [[Organisation Todt]] ble hans største kunder.  
Linje 29: Linje 30:
Mens flere av Quislings statsråder slet med å samarbeide med tyskerne, hadde Whist et godt forhold til næringsledelsen hos [[Reichskommissariat]], og spesielt med senator [[Carlo Otte]]. De samarbeida blant annet om tysk overtaking av norske vannkraftressurser, noe andre statsråder i Quislings regjering protesterte mot. I februar 1943 kom ''lov om den nasjonale arbeidsinnsats'', og det var Whist som da fikk hjemmel for å omorganisere næringslivet ned å opprette, nedlegge eller tvangsfusjonere bedrifter. Bakgrunnen for loven var at tyskerne trengte mer ressurser til sin «totale krig». De oppfatta norsk næringsliv som for oppsplitta til å være effektiv, og Whist var enig i dette. De fleste av hans planer for næringslivet ble det aldri noe av.  
Mens flere av Quislings statsråder slet med å samarbeide med tyskerne, hadde Whist et godt forhold til næringsledelsen hos [[Reichskommissariat]], og spesielt med senator [[Carlo Otte]]. De samarbeida blant annet om tysk overtaking av norske vannkraftressurser, noe andre statsråder i Quislings regjering protesterte mot. I februar 1943 kom ''lov om den nasjonale arbeidsinnsats'', og det var Whist som da fikk hjemmel for å omorganisere næringslivet ned å opprette, nedlegge eller tvangsfusjonere bedrifter. Bakgrunnen for loven var at tyskerne trengte mer ressurser til sin «totale krig». De oppfatta norsk næringsliv som for oppsplitta til å være effektiv, og Whist var enig i dette. De fleste av hans planer for næringslivet ble det aldri noe av.  


Ved krigens slutt ble Whist tiltalt for landssvik. Han ble i 1946 dømt til tvangsarbeid på livstid, samt at han måtte betale tre millioner kroner i erstatning. To av domsmennene stemte for dødsstraff. Han ble benåda og satt fri i 1952.
Ved krigens slutt ble Whist tiltalt for landssvik. Han ble i 1946 dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, samt at han måtte betale tre millioner kroner i erstatning. To av domsmennene stemte for dødsstraff. Han ble løslatt i 1952.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 38: Linje 39:


* {{hbr1-1|pf01036392085457|Alf Larsen Whist}}.
* {{hbr1-1|pf01036392085457|Alf Larsen Whist}}.
* Dahl, Hans Fredrik: [[https://nbl.snl.no/Alf_L_Whist Alf L Whist] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Dahl, Hans Fredrik: [https://nbl.snl.no/Alf_L_Whist Alf L Whist] i ''Norsk biografisk leksikon''.


{{DEFAULTSORT:Whist, Alf Larsen}}
{{DEFAULTSORT:Whist, Alf Larsen}}
Linje 50: Linje 51:
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1962]]
[[Kategori:Dødsfall i 1962]]
{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer