Alfhild Ugland (1903–1940): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 20: Linje 20:
=== Minneord 1940 ===
=== Minneord 1940 ===
<blockquote>
<blockquote>
"Dødsfall.
"'''Dødsfall'''.
Frk. Alfhild Ugland er avgått ved døden. Hun var i 8 år ansatt ved Drammens kvinnesaksforenings husmorskole — først som lærerinne og senere som bestyrerinne, ble så i 1933 ansatt som bestyrerinne av den nyopprettede kommunale husmorskole i Tromsø, og nå i høst ble hun ansatt som bestyrerinne av Drammens kommunale husmorskole, hvor hun skulde tiltrede stillingen over nyttår. Sist hun var her i Drammen for vel en ukes tid siden gledet hun seg meget til dette.
Frk. Alfhild Ugland er avgått ved døden. Hun var i 8 år ansatt ved Drammens kvinnesaksforenings husmorskole — først som lærerinne og senere som bestyrerinne, ble så i 1933 ansatt som bestyrerinne av den nyopprettede kommunale husmorskole i Tromsø, og nå i høst ble hun ansatt som bestyrerinne av Drammens kommunale husmorskole, hvor hun skulde tiltrede stillingen over nyttår. Sist hun var her i Drammen for vel en ukes tid siden gledet hun seg meget til dette.


Linje 26: Linje 26:


''[[Marta Tærum]]''."
''[[Marta Tærum]]''."
"'''MINNEORD'''
Alfhild Ugland er revet bort. Midt i sitt store arbeid, midt i sin strålende karriere — falt hun på sin post. Ved krigens utbrudd var frk. Ugland med fra første stund som sjef for lottene. — Alltid pliktoppfyllende — og med fare for sitt liv rede til å ofre seg. — Som eneste kvinne var hun med i en åpen motorbåt fra Tromsø til Narvik med forbindingssaker og levnetsmidler. Under bombingen av Narvik slapp hun som ved et under helt uskadt fra flere halsbrekkende situasjoner. Hun var alltid å finne der hvor hjelpen trengtes.
Med strålende humør og gå på mot gikk hun til sin gjerning — rolig og avbalansjert som hun var vant hun alles tillit og sympati — og hennes elever forgudet henne.
For hjemmet var Alfhild solstrålen — hun var alltid midtpunktet. Sin mors og søskens stolthet, og hjemmet var alt for henne. Hjem til
ferien og julen skulle hun. — Helt fra Tromsø reiste hun hjem til jul. Det blir nok ganske sikkert en trist jul nå i hjemmet ved Grimstad —
når ikke Alfhild kommer hjem. Og vi i Drammen som stod henne nær, vil ikke glemme de hyggelige aftener vi hadde sammen — vi vil bevare
hennes minne og ønske at vi måtte ha mange kvinner i Norge som Alfhild.
''En venn''.
</blockquote>
</blockquote>


Skribenter
18 139

redigeringer