Skribenter
18 139
redigeringer
Linje 20: | Linje 20: | ||
=== Minneord 1940 === | === Minneord 1940 === | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"Dødsfall. | "'''Dødsfall'''. | ||
Frk. Alfhild Ugland er avgått ved døden. Hun var i 8 år ansatt ved Drammens kvinnesaksforenings husmorskole — først som lærerinne og senere som bestyrerinne, ble så i 1933 ansatt som bestyrerinne av den nyopprettede kommunale husmorskole i Tromsø, og nå i høst ble hun ansatt som bestyrerinne av Drammens kommunale husmorskole, hvor hun skulde tiltrede stillingen over nyttår. Sist hun var her i Drammen for vel en ukes tid siden gledet hun seg meget til dette. | Frk. Alfhild Ugland er avgått ved døden. Hun var i 8 år ansatt ved Drammens kvinnesaksforenings husmorskole — først som lærerinne og senere som bestyrerinne, ble så i 1933 ansatt som bestyrerinne av den nyopprettede kommunale husmorskole i Tromsø, og nå i høst ble hun ansatt som bestyrerinne av Drammens kommunale husmorskole, hvor hun skulde tiltrede stillingen over nyttår. Sist hun var her i Drammen for vel en ukes tid siden gledet hun seg meget til dette. | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
''[[Marta Tærum]]''." | ''[[Marta Tærum]]''." | ||
"'''MINNEORD''' | |||
Alfhild Ugland er revet bort. Midt i sitt store arbeid, midt i sin strålende karriere — falt hun på sin post. Ved krigens utbrudd var frk. Ugland med fra første stund som sjef for lottene. — Alltid pliktoppfyllende — og med fare for sitt liv rede til å ofre seg. — Som eneste kvinne var hun med i en åpen motorbåt fra Tromsø til Narvik med forbindingssaker og levnetsmidler. Under bombingen av Narvik slapp hun som ved et under helt uskadt fra flere halsbrekkende situasjoner. Hun var alltid å finne der hvor hjelpen trengtes. | |||
Med strålende humør og gå på mot gikk hun til sin gjerning — rolig og avbalansjert som hun var vant hun alles tillit og sympati — og hennes elever forgudet henne. | |||
For hjemmet var Alfhild solstrålen — hun var alltid midtpunktet. Sin mors og søskens stolthet, og hjemmet var alt for henne. Hjem til | |||
ferien og julen skulle hun. — Helt fra Tromsø reiste hun hjem til jul. Det blir nok ganske sikkert en trist jul nå i hjemmet ved Grimstad — | |||
når ikke Alfhild kommer hjem. Og vi i Drammen som stod henne nær, vil ikke glemme de hyggelige aftener vi hadde sammen — vi vil bevare | |||
hennes minne og ønske at vi måtte ha mange kvinner i Norge som Alfhild. | |||
''En venn''. | |||
</blockquote> | </blockquote> | ||