Alfred Grønneberg: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Alfred Grønneberg (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 10:14

1 264 byte lagt til , 1. sep. 2022

Olve Utne

Veiledere, Administratorer

58 567

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Alfred Grønneberg|Alfred Mathias Grønneberg]]''' (født 26. januar 1879 i [[Tjølling]], død 27. september 1963 i [[Fredrikstad]]) var urmaker og politiker ([[Høyre]]). Foreldrene var gårdbruker Anders Andersen Grønneberg og Inger Marie Mattisdatter. Moren var fra [[Onsøy]]. Faren var eier og bruker av bruksnummer 3 under gården [[Grønneberg]] fra 1875 og fram til han døde i 1891. Enken solgte bruket året etter. Ifølge [[folketellingen 1900]] bodde «uhrmagersvend» Alfred Grønneberg sammen med moren og søsteren Marie i Brochs gate i Fredrikstad. Han giftet seg i Glemmen kirke 7. juli 1907 med Anna Marie Eskildsen.
+{{thumb|Alfred Grønneberg.jpg|Alfred Grønneberg.|Stortingsarkivet}}
+'''[[Alfred Grønneberg|Alfred Mathias Andreassen Grønneberg]]''' (født 26. januar 1879 i [[Tjølling]], død 27. september 1963 i [[Fredrikstad]]) var urmaker, optiker og politiker ([[Høyre]]). Foreldrene var gårdbruker Andreas Andersen og Inger Marie Mattisdatter. Faren var født i Tjølling, mens moren var født i [[Onsøy]]. Andreas Andersen var eier og bruker av bruksnummer 3 under gården [[Grønneberg]] fra 1875 og fram til han døde i 1891. Enken solgte bruket året etter. Ifølge [[folketellingen 1900]] bodde «uhrmagersvend» Alfred Grønneberg sammen med moren og søsteren Marie i Brochs gate i Fredrikstad. Han giftet seg 7. juli 1907 med Anna Marie Eskildsen, som var født i [[Veum]].
 == Liv ==
 Han gikk i lære hos urmaker Chr. Hansen i Sandefjord 1894–1898, tok svennebrev i 1904 samt håndverks- og handelsbrev i 1907. Grønneberg overtok sistnevnte år Clas Johansons forretning i Fredrikstad. I boka ''Spor · Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske sidespor'' skrev forfatteren Erik Wiggo Larsen at det fortalte litt om Grønnebergs aktivitetsnivå at han nesten daglig var å se i forretningen på Stortorvet helt fram til sin død, 84 år gammel, i 1963.
-Grønneberg var medlem av Fredrikstad bystyre 1923–1940 og satt i formannskapet 1926–1934. Han tapte 13. desember 1929 ordførervalget med 17 mot 30 stemmer til den sittende ordføreren, Håkon Karlsen. Grønneberg var 2. representant for valgkretsen Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss og Drøbak på [[Stortinget]] 1937–1945. Grønneberg hadde sete i Administrasjonskomitéen.
+Grønneberg var medlem av Fredrikstad bystyre 1923–1934 og satt i formannskapet fra 1926. Han tapte 13. desember 1929 ordførervalget med 17 mot 30 stemmer til den sittende ordføreren, Haakon Karlsen ([[Arbeiderpartiet|Ap]]). Under ordførervalget 17. desember 1931 tapte Grønneberg med 19 mot 28 stemmer til Karlsen.
-Han var formann for Norges Urmakerforbund 1930–1941 og 1945–1946. Grønneberg ble utnevnt til dets æresmedlem i 1950. Han var Fredrikstad Rotaryklubbs president 1934–1935. Grønneberg var også formann for styret til Fredrikstad høyreforening. Han var medlem av styret til ''[[Fredrikstad Blad]]'' 1938–1949. Grønneberg tok aktivt del i det kristelige ungdomsarbeidet og var interessert i speiderbevegelsen. For sitt store samfunnsengasjement ble han i 1946 tildelt Kongens fortjenestmedalje i gull.
+Grønneberg var 2. representant for valgkretsen Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss og Drøbak på [[Stortinget]] 1937–1945. Grønneberg hadde sete i Administrasjonskomitéen.
+Han var formann for Norges Urmakerforbund 1930–1941 og 1945–1946. Grønneberg ble utnevnt til dets æresmedlem i 1950. Han var Fredrikstad Rotaryklubbs president 1934–1935. Grønneberg var også formann for styret til Fredrikstad høyreforening. Han var medlem av styret til Fredrikstad Håndverks- og Industriforening til 1930, Fredrikstad Sparebank og ''[[Fredrikstad Blad]]'', sistnevnte 1938–1949. Grønneberg tok aktivt del i det kristelige ungdomsarbeidet og var interessert i speiderbevegelsen. I 1934 ble han valgt til formann for arbeidskomitéen for et eget hus til speiderne. For sitt store samfunnsengasjement ble Grønneberg i 1946 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Under representantskapsmøtet til Høires distriktsorganisasjon for kjøpstedene i Østfold og Akershus, som ble holdt 15. mars 1949, ble han tildelt distriktsorganisasjonens nyinnstiftede diplom for særlig fortjenstfullt arbeid i Høires tjeneste.
 == Kilder ==
@@ Linje 20: / Linje 23: @@
 *{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/d9eb2fb2f013e4aab15d7cbd69c2ff83?page=1&searchText=%22Alfred%20Gr%C3%B8nneberg%22 |tittel=''75 år'' |utgiver=''Østlands-Posten'' |utgivelsesdato=26. januar 1954}}
 *{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/45dd251b8c6cfba68f2291a8481835f7?page=475&searchText=%22Alfred%20Gr%C3%B8nneberg%22 |tittel=''Norges håndverksmestere. Bind II'' |etternavn=Riis |fornavn=Helge (red.) |utgiver=Dreyers Forlag |utgivelsesdato=1958 |side=1152}}
-*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/6c04edb90aca4e0fed98fae9df9afe5c?page=0&searchText=%22Alfred%20Gr%C3%B8nneberg%22 |tittel=''Ordførervalg i Fr.stad'' |utgiver=''Østfold Dagblad'' |utgivelsesdato=13. desember 1929}}
+*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/6c04edb90aca4e0fed98fae9df9afe5c?page=0&searchText=%22Alfred%20Gr%C3%B8nneberg%22 |tittel=''Ordførervalg i Fr.stad'' |utgiver=''Østfold Dagblad'' |utgivelsesdato=13. desember 1929}} Haakon Karlsens fornavn er feilskrevet som ''Håkon''
+*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/c399c4c9e4c58de166176d81175990ef?page=1&searchText=%22Alfred%20Gr%C3%B8nneberg |tittel=''Det nye bystyre konstituert igaar'' |utgiver=''Smaalenenes Social-Demokrat'' |utgivelsesdato=18. desember 1931}}
+*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/6adf198793a09244724c49677a23dee6?page=1&searchText=%22Alfred%20Gr%C3%B8nneberg%22 |tittel=''Årsmøtet i Høires bykretsorganisasjon for Østfold og Akershus'' |utgiver=''Smaalenenes Amtstidende'' |utgivelsesdato=19. mars 1949}}
 {{DEFAULTSORT:Grønneberg, Alfred}}
@@ Linje 33: / Linje 38: @@
 [[Kategori:Fødsler i 1879]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1963]]
+{{bm}}