Alfred Hagbarth Nærup: Forskjell mellom sideversjoner
(dødsår) |
(mellomlagring) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i [[Numedal]] (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i [[Finansdepartementet]], først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. | Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i [[Numedal]] (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i [[Finansdepartementet]], først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. | ||
17. mai 1897 ble han konstituert som fogd i [[Totens fogderi]], da [[Hans Sverre Sommerfeldt]] gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Fogdekontoret lå på [[Gjøvik]], og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen. Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på [[Nøtterøy]] i [[ | 17. mai 1897 ble han konstituert som fogd i [[Totens fogderi]], da [[Hans Sverre Sommerfeldt]] gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Fogdekontoret lå på [[Gjøvik]], og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen. Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på [[Nøtterøy]] i [[Vestfold]]. | ||
Nærup var medlem av flere direksjoner, og var dessuten med på å grunnlegge bedrifter, blant annet [[Kapp melkefabrikk|mjølkefabrikken på Kapp]] i [[Østre Toten]]. Som Gjøvik-fogd bodde Nærup i bygården til [[Ulrik Graff]], som var en annen av initiativtakerne til fabrikken. Alfred Nærup skreiv også mye i avisene, blant annet om skogsaken, revisjonsvesen og utbygginga av [[Norefallene]] i Numedal. | Nærup var medlem av flere direksjoner, og var dessuten med på å grunnlegge bedrifter, blant annet [[Kapp melkefabrikk|mjølkefabrikken på Kapp]] i [[Østre Toten]]. Som Gjøvik-fogd bodde Nærup i bygården til [[Ulrik Graff]], som var en annen av initiativtakerne til fabrikken. Alfred Nærup skreiv også mye i avisene, blant annet om skogsaken, revisjonsvesen og utbygginga av [[Norefallene]] i Numedal. | ||
Han var gift med Petra Alvhilde f. Lund, også hun født 1850 på Kongsberg. Kona var datter av kjøpmann Morten Lund. | Han var gift med Petra Alvhilde f. Lund, også hun født 1850 på Kongsberg. Kona var datter av kjøpmann Morten Lund. Ekteparet Nærup hadde tre barn, blant annet sønnen [[Morten Nærup|Morten]] (1883-?). | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
*[[Midthaug, Leif]]: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 346-347. | *[[Midthaug, Leif]]: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 346-347. | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0317.html Steenstrup, Bjørn: ''Hvem er Hvem?'' (1930).] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0317.html Steenstrup, Bjørn: ''Hvem er Hvem?'' (1930).] | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0610.html Steenstrup, Bjørn: ''Hvem er Hvem?'' (1948).] | |||
{{start boks}} | {{start boks}} | ||
Sideversjonen fra 20. sep. 2012 kl. 12:12
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Alfred Hagbart Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.
Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren.
17. mai 1897 ble han konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Fogdekontoret lå på Gjøvik, og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen. Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på Nøtterøy i Vestfold.
Nærup var medlem av flere direksjoner, og var dessuten med på å grunnlegge bedrifter, blant annet mjølkefabrikken på Kapp i Østre Toten. Som Gjøvik-fogd bodde Nærup i bygården til Ulrik Graff, som var en annen av initiativtakerne til fabrikken. Alfred Nærup skreiv også mye i avisene, blant annet om skogsaken, revisjonsvesen og utbygginga av Norefallene i Numedal.
Han var gift med Petra Alvhilde f. Lund, også hun født 1850 på Kongsberg. Kona var datter av kjøpmann Morten Lund. Ekteparet Nærup hadde tre barn, blant annet sønnen Morten (1883-?).
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1865 for Kongsberg
- Folketellinga 1900 for Gjøvik
- Folketellinga 1910 for Nøtterøy
- Midthaug, Leif: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 346-347.
- Steenstrup, Bjørn: Hvem er Hvem? (1930).
- Steenstrup, Bjørn: Hvem er Hvem? (1948).
| Forgjenger: Hans Sverre Sommerfeldt |
Fogd på Toten |
Etterfølger: Lauritz Lossius Dahl |