Alfred Hagbarth Nærup: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(bilde + F1) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Alfred Hagbart Nærup]]''' (født 14. juli 1850 på [[Kongsberg]], død 21. juni 1938 i [[Son]]) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter [[Hans Jørgen Nærup]] (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Alfred Nærup.jpg|Alfred H. Nærup|[[Mjøsmuseet]]}}'''[[Alfred Hagbart Nærup]]''' (født 14. juli 1850 på [[Kongsberg]], død 21. juni 1938 i [[Son]]) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter [[Hans Jørgen Nærup]] (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873. | ||
Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i [[Numedal]] (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i [[Finansdepartementet]], først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. | Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i [[Numedal]] (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i [[Finansdepartementet]], først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. | ||
17. mai 1897 ble han konstituert som fogd i [[Totens fogderi]], da [[Hans Sverre Sommerfeldt]] gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Fogdekontoret lå på [[Gjøvik]], og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen. I Nærups tid var Gjøvik i sterk vekst fordi [[Gjøvikbanen]] ble bygd, og magistraten skreiv entusiastisk om byens framgang, som han mente mangla sidestykke ellers i landet. | 17. mai 1897 ble han konstituert som fogd i [[Totens fogderi]], da [[Hans Sverre Sommerfeldt]] gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år.</onlyinclude> Fogdekontoret lå på [[Gjøvik]], og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen. I Nærups tid var Gjøvik i sterk vekst fordi [[Gjøvikbanen]] ble bygd, og magistraten skreiv entusiastisk om byens framgang, som han mente mangla sidestykke ellers i landet. | ||
Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på [[Nøtterøy]] i [[Vestfold]]. | Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på [[Nøtterøy]] i [[Vestfold]]. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1850]] | [[Kategori:Fødsler i 1850]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1938]] | [[Kategori:Dødsfall i 1938]] | ||
{{F1}} | |||
Sideversjonen fra 21. sep. 2012 kl. 07:13
Alfred Hagbart Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.
Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren.
17. mai 1897 ble han konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Fogdekontoret lå på Gjøvik, og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen. I Nærups tid var Gjøvik i sterk vekst fordi Gjøvikbanen ble bygd, og magistraten skreiv entusiastisk om byens framgang, som han mente mangla sidestykke ellers i landet.
Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på Nøtterøy i Vestfold.
Nærup var medlem av flere direksjoner, og var dessuten med på å grunnlegge bedrifter, blant annet mjølkefabrikken på Kapp i Østre Toten. Som Gjøvik-fogd bodde Nærup i bygården til Ulrik Graff, som var en annen av initiativtakerne til fabrikken. Alfred Nærup skreiv også mye i avisene, blant annet om skogsaken, revisjonsvesen og utbygginga av Norefallene i Numedal.
Han var gift med Petra Alvhilde f. Lund, også hun født 1850 på Kongsberg. Kona var datter av kjøpmann Morten Lund. Ekteparet Nærup hadde tre barn, blant annet sønnene Morten (1883-?) og Birger (1880-1968). Sistnevnte, som kalte seg B L Gottwaldt, var en kjent marineoffiser og en nær medarbeider av Roald Amundsen.
Kilder og litteratur
- Engdal, Odd: «B L Gottwaldt», i Norsk biografisk leksikon II
- Folketellinga 1865 for Kongsberg
- Folketellinga 1900 for Gjøvik
- Folketellinga 1910 for Nøtterøy
- Midthaug, Leif: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 346-347.
- Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år, Gjøvik 1960, s. 195.
- Steenstrup, Bjørn: Hvem er Hvem? (1930).
- Steenstrup, Bjørn: Hvem er Hvem? (1948).
| Forgjenger: Hans Sverre Sommerfeldt |
Fogd på Toten |
Etterfølger: Lauritz Lossius Dahl |