Alfred Hagbarth Nærup: Forskjell mellom sideversjoner
(pirk) |
(lenker til samme utmerkede kilde som i Fauchald-artikkelen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Alfred Nærup.jpg|Alfred H. Nærup|[[Mjøsmuseet]]}}'''[[Alfred Hagbarth Nærup]]''' (født 14. juli 1850 på [[Kongsberg]], død 21. juni 1938 i [[Son]]) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter [[Hans Jørgen Nærup]] (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Alfred Nærup.jpg|Alfred H. Nærup|[[Mjøsmuseet]]}}'''[[Alfred Hagbarth Nærup]]''' (født 14. juli 1850 på [[Kongsberg]], død 21. juni 1938 i [[Son]]) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter [[Hans Jørgen Nærup]] (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873. | ||
Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i [[Numedal]] (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i [[Finansdepartementet]], først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. | Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i [[Numedal]] (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i [[Finansdepartementet]], først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen [[Kristian Adolf Fauchald]] tok over. | ||
17. mai 1897 ble | 17. mai 1897 ble Nærup konstituert som fogd i [[Totens fogderi]], da [[Hans Sverre Sommerfeldt]] gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år.</onlyinclude> Fogdekontoret lå på [[Gjøvik]], og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen. I Nærups tid var Gjøvik i sterk vekst fordi [[Gjøvikbanen]] ble bygd, og magistraten skreiv entusiastisk om byens framgang, som han mente mangla sidestykke ellers i landet. | ||
Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på [[Nøtterøy]] i [[Vestfold]]. | Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på [[Nøtterøy]] i [[Vestfold]]. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0317.html Steenstrup, Bjørn: ''Hvem er Hvem?'' (1930).] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0317.html Steenstrup, Bjørn: ''Hvem er Hvem?'' (1930).] | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0610.html Steenstrup, Bjørn: ''Hvem er Hvem?'' (1948).] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0610.html Steenstrup, Bjørn: ''Hvem er Hvem?'' (1948).] | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/172c7862e184ce0a14130ce0b773d00b;jsessionid=1F0F309F43407FF4BCE5B312C2236C97.nbdigital1#0 Steffens, Haagen Krog: ''Den norske Centraladministrations historie'', Kristiania 1914, s. 388.] | |||
{{start boks}} | {{start boks}} | ||
Sideversjonen fra 14. feb. 2013 kl. 09:58
Alfred Hagbarth Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.
Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over.
17. mai 1897 ble Nærup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Fogdekontoret lå på Gjøvik, og fogden var samtidig politimester og magistrat i byen. I Nærups tid var Gjøvik i sterk vekst fordi Gjøvikbanen ble bygd, og magistraten skreiv entusiastisk om byens framgang, som han mente mangla sidestykke ellers i landet.
Etter at han slutta som fogd i 1903, var Alfred Nærup bosatt utenlands for å studere revisjonsvesen. I 1910 bodde han imidlertid på Nøtterøy i Vestfold.
Nærup var medlem av flere direksjoner, og var dessuten med på å grunnlegge bedrifter, blant annet mjølkefabrikken på Kapp i Østre Toten. Som Gjøvik-fogd bodde Nærup i bygården til Ulrik Graff, som var en annen av initiativtakerne til fabrikken. Alfred Nærup skreiv også mye i avisene, blant annet om skogsaken, revisjonsvesen og utbygginga av Norefallene i Numedal.
Han var gift med Petra Alvhilde f. Lund (1849-1921), også hun fra Kongsberg. Kona var datter av kjøpmann Morten Lund. Ekteparet Nærup hadde tre barn, blant annet sønnene Morten (1883-?) og Birger (1880-1968). Sistnevnte, som kalte seg B L Gottwaldt, var en kjent marineoffiser og en nær medarbeider av Roald Amundsen.
Kilder og litteratur
- Engdal, Odd: «B L Gottwaldt», i Norsk biografisk leksikon II
- Folketellinga 1865 for Kongsberg
- Folketellinga 1900 for Gjøvik
- Folketellinga 1910 for Nøtterøy
- Midthaug, Leif: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 346-347.
- Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år, Gjøvik 1960, s. 195.
- Steenstrup, Bjørn: Hvem er Hvem? (1930).
- Steenstrup, Bjørn: Hvem er Hvem? (1948).
- Steffens, Haagen Krog: Den norske Centraladministrations historie, Kristiania 1914, s. 388.
| Forgjenger: Hans Sverre Sommerfeldt |
Fogd på Toten |
Etterfølger: Lauritz Lossius Dahl |