Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenker
(Spire-merker, er en del igjen å gjøre her...) |
(lenker) |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Alfred Maurstad''' født 26. juli | {{thumb|Tordis, Alfred og Toralv Maurstad 1930-åra.jpg|Alfred Maurstad sammen med sin første kone, Tordis, og sønnen Toralv.|Esther Langberg|omkr. 1935}} | ||
{{ | '''[[Alfred Maurstad|Alfred Jentoft Maurstad]]''' (født 26. juli 1896 i [[Bryggja (Kinn)|Bryggja]] i [[Davik kommune|Davik]] (nå [[Kinn kommune]]), død 5. september 1967 i [[Oslo]]), var skuespiller, spillemann og regissør, kanskje mest kjent for sine mange populære filmroller. | ||
== Familie == | |||
Alfred Maurstad var sønn av småbruker Brynnel Maurstad (1859-1943) og Lovise Marie Brølos (1867-1943). Han ble gift i 1925 med skuespiller [[Tordis Maurstad|Tordis Elfrida Witzøe]] (1901-1997), ekteskapet oppløst i 1943. I 1956 giftet han seg med sekretær Gro Scott-Ruud (1928-2017). Alfred Maurstad var far til skuespillerne [[Toralv Maurstad]] (1926–2022) og [[Mari Maurstad]] (f. 1957). | |||
== Liv og virke == | |||
{{thumb|Gjest Baardsen film annonse 1940.jpg|Filmannonse i Aftenposten 29. januar 1940 for Tancred Ibsens film «Gjest Baardsen», med Alfred Maurstad i hovedrollen.}} | |||
Alfred Maurstad vokste opp på et småbruk i Nordfjord. Han ble tidlig inspirert av bygdas folkemusikkmiljø og lærte seg å spille fele. Han gikk på underoffisersskole i Bergen 1916-1917, og arbeidet deretter som butikksvenn og kontorist. | |||
I 1920 kom Maurstad i kontakt med teatersjef [[Amund Rydland]] ved [[Det Norske Teatret]]. Han fikk avlegge prøve, og ble så ansatt der. Han debuterte ved Det Norske Teatret i 1921 som ''Gudleik'' i [[Arne Garborg]]s ''Læraren''. De første årene hadde han mest småroller. På samme tid ble han også en kjent felespiller, særlig etter en turne for Noregs Ungdomslag i 1923. | |||
Maurstads gjennombrudd, både som skuespiller og felespiller, kom i 1926 gjennom i rollen som ''Torgeir'' (bygd over [[Myllarguten]]) i [[Sigurd Eldegard]]s ''Fossegrimen'' til [[Johan Halvorsen]]s musikk. Her inngikk ''Fanitullen'', og med den ble Maurstad blant de første som både spilte hardingfele i norsk radio og i Universitetets aula med filharmonisk orkester. 1927-1928 spilte han også inn en rekke plater med folkemusikk, og han deltok i flere turneer. | |||
Som teaterskuespiller gikk Maurstad over til [[Det Nye Teater]] i 1929, hvor han ble til 1931. I 1931 ble han ansatt ved [[Nationaltheatret]], men han hadde mest mindre roller de første årene. Gjennombruddet kom i 1936 med tittelrollen i ''Peer Gynt'' mot [[Johanne Dybwad]] som ''Mor Åse''. Etter krigen spilte han en rekke roller over hele repertoaret, fra klassikere til moderne dramatikk. Han arbeidet også som instruktør, og 1949-1950 var han sjef ved [[Trøndelag Teater]]. | |||
Maurstad spilte i en rekke av samtidens mest populære filmer. Filmdebuten kom i 1926 som ''Vigleik'' i [[Rasmus Breistein]]s ''Brudeferden i Hardanger''. Det store filmgjennombruddet kom som tateren ''Fændrik'' i [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]s ''Fant'' etter [[Gabriel Scott]]s roman. I 1939 spilte han tittelrollen i "Gjest Baardsen", igjen i Tancred Ibsens regi, som ble en stor suksess. Som regissør debuterte han i 1941 med filmen "Hansen og Hansen", og året etter kom suksessen "En herre med bart", med [[Wenche Foss]] og [[Per Aabel]]. | |||
Alfred Maurstad hadde Statens kunstnerlønn fra 1962 og ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1957. | |||
== Ettermæle == | |||
{{thumb|Alfred Maurstad gravminne.jpg|Alfred Maurstad sitt gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|Stig Rune Pedersen}} | |||
I en nekrolog over Alfred Maurstad i Aftenposten 6. september 1967, signert Odd-Stein Anderssen, ble han beskrevet slik (utdrag): | |||
{{sitat|En av Norges mest fremtredende scenekunstnere, Alfred Maurstad, døde igår. Ifjor sommer fylte han 70 år og ble feiret med folkefest i hjembygden og biografiske artikler i avisene hvor takknemlige teaterkritikere forsøkte å samle sine inntrykk til en karakteristikk av hans personlighet og av hans mangesidige betydning for norsk kulturliv - i teatret, på film og som felespiller. ... På alle tre områder skilte han seg ut som en genuin kunstner, og ved en slik leilighet var det nærliggende å feste seg ved det eventyrlige i hans karriere. Alfred Maurstad var jo på mange måter selv i slekt med de navngjetne fribytterne som han så naturlig skildret på scene og lerret - med Peer Gynt, med Trysil-Knut og den legendariske Myllarguten. ... Likevel er det ikke spesialitetene i det nasjonale repertoar som er mest karakteristisk for Alfred Maurstad, men at han maktet å kombinere dem med andre, helt motsatte rollefag. }} | |||
I 1977 ble en statue av Maurstad som Peer Gynt avduket i Nordfjordeid (laget av [[Arnold Haukeland]]), og i 2001 ble han hedret med et frimerke som bærer hans portrett, tegnet av Ulf Aas. | |||
Alfred Maurstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet prydes av et bronserelieff av ham. | |||
== Kilder == | |||
{{thumb|Alfred Maurstad faksimile Aftenposten 1967.jpg|Faksimile fra Aftenposten 6. september 1967: utsnitt av nekrolog over Alfred Maurstad.}} | |||
*Larsen, Svend Erik Løken: Alfred Maurstad i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 9. juli 2021 fra https://nbl.snl.no/Alfred_Maurstad | |||
*Klæbo, Arthur: ''Alfred Maurstad''. Utg. Ekko. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042504010}}. | |||
*Aftenposten 6. september 1967: nekrolog over Alfred Maurstad av Odd-Stein Anderssen. | |||
* {{hbr1-1|pf01036739003908|Alfred Maurstad}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Maurstad,Alfred}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Skuespillere]] | |||
[[Kategori:Musikere]] | |||
[[Kategori:Regissører]] | |||
[[Kategori:Vågsøy]] | |||
[[Kategori:Kinn kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1896]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1967]] | |||
{{bm}} | |||