Allmannajuvet: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 7: Linje 7:
Det første registrerte funnet av malm i Sauda vart notert 2. oktober 1881. Fram til drifta vart nedlagd i 1898 vart det produsert 12 000 tonn malm i gruvene. Dei første åra vart malmen frakta med kløvhestar ned til fjorden. Hestane bar 100 kilo malm, mens mennene tok 25 kilo kvar. Malmen vart transportert vidare med dampbåt langs [[Saudafjorden]] og eksportert til utlandet.     
Det første registrerte funnet av malm i Sauda vart notert 2. oktober 1881. Fram til drifta vart nedlagd i 1898 vart det produsert 12 000 tonn malm i gruvene. Dei første åra vart malmen frakta med kløvhestar ned til fjorden. Hestane bar 100 kilo malm, mens mennene tok 25 kilo kvar. Malmen vart transportert vidare med dampbåt langs [[Saudafjorden]] og eksportert til utlandet.     


Det var husmannen og ferjemannen [[Gregoirus Hansson Tengesdal]] som i 1881 gjorde eit funn som skulle bli starten for industristaden Sauda, og dermed føra arbeidarklassen, industri og utanlandsk kapital til Sauda. Han fann nemleg hovudåra i eit belte av sinkblende. I det solfattige juvet 6-7 kilometer aust for Sauda fekk bygda si første industriverksemd, Sauda Grubekompani. Det vart frå første stund impotert arbeidskraft til gruvene, både svenske rallarar, finske gruvearbeidarar og norske bondegutar frå Austlandet og Nordland. Saman la dei spira til det særmerkte industriarbeidarmiljøet som har prega Sauda fram til i dag. Det var eit hardt slit, kosthaldet var dårleg og løna var låg. Men det er ingenting som tyder på noko form for organisering blant arbeidarane i Sauda før på 1900-talet. <ref>Kjartan Fløgstad: Arbeidets lys. Tungindustrien i Sauda gjennom 75 år. Samlaget, 1990, s. 161.</ref> I ein rapport frå fabrikktilsynet for 1893 blir det slått fast at "nogen klage fra arbeiderne er ikke hørt". Derimot kom det mange klagar på gateuorden og ordensforstyrringar i Sauda, på "Kortspil eller anden Lystighed".  <ref> Finn E. Våga: De unge slekter. Rørsla som bygde Sauda. Samlaget, 1990 s. 21.</ref>
Det var husmannen og ferjemannen [[Gregoirus Hansson Tengesdal]] som i 1881 gjorde eit funn som skulle bli starten for industristaden Sauda, og dermed føra arbeidarklassen, industri og utanlandsk kapital til Sauda. Han fann nemleg hovudåra i eit belte av sinkblende. I det solfattige juvet 6-7 kilometer aust for Sauda fekk bygda si første industriverksemd, Sauda Grubekompani. Det vart frå første stund importert arbeidskraft til gruvene, både svenske rallarar, finske gruvearbeidarar og norske bondegutar frå Austlandet og Nordland. Saman la dei spira til det særmerkte industriarbeidarmiljøet som har prega Sauda fram til i dag. Det var eit hardt slit, kosthaldet var dårleg og løna var låg. Men det er ingenting som tyder på noko form for organisering blant arbeidarane i Sauda før på 1900-talet. <ref>Kjartan Fløgstad: Arbeidets lys. Tungindustrien i Sauda gjennom 75 år. Samlaget, 1990, s. 161.</ref> I ein rapport frå fabrikktilsynet for 1893 blir det slått fast at "nogen klage fra arbeiderne er ikke hørt". Derimot kom det mange klagar på gateuorden og ordensforstyrringar i Sauda, på "Kortspil eller anden Lystighed".  <ref> Finn E. Våga: De unge slekter. Rørsla som bygde Sauda. Samlaget, 1990 s. 21.</ref>


{{thumb| Frå galleriet i Allmannajuvet i Sauda kommune.JPG|
{{thumb| Frå galleriet i Allmannajuvet i Sauda kommune.JPG|
Skribenter
1 575

redigeringer