291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
{{thumb|Peder Hersleb.jpg|Biskop Peder Hersleb i Akershus stift ble en av foregangsmennene for et offentlig skolevesen i Norge.}} | |||
En hovedtanke bak innføring av allmueskolen var at myndighetene ville ha et sedelig og religiøst folk. Særlig den [[pietisme|pietistisk]] anlagte [[Christian VI]], som var konge av [[Danmark-Norge]] fra 1730 til 1746, var opptatt av dette. Hjemmeundervisning hadde gitt gode resultater i Sverige, og var en modell man kunne velge. Den lå ikke så veldig langt unna [[omgangsskole]]ne som det allerede fantes en del av i Norge. Men kongen ville ha fastskoler, og la det til grunn for reformene. Selv om kongen var [[enevelde|eneveldig]] var han også avhengig av embetsverket. Han beste allierte i skolereformen var geistligheten. I 1730-åra var det ennå ikke noen konflikt mellom pietistiske strømninger og prestene, og Christian VI utnevnte også personer med pietistiske sympatier til kirkelige embeter. Mellom 1735 og 1741 kom det fire forordninger fra Christian VI som bidro til å trekke samfunnet i den retning han ønska. Sabbatsforordninga fra 1735 innførte tvungen kirkegang, i 1736 kom påbud om [[konfirmasjon]] for alle, i 1739 kom forordninga om undervisningsplikt og i 1741 kom et forbud mot lediggang og krav om omsorg for trengende. | En hovedtanke bak innføring av allmueskolen var at myndighetene ville ha et sedelig og religiøst folk. Særlig den [[pietisme|pietistisk]] anlagte [[Christian VI]], som var konge av [[Danmark-Norge]] fra 1730 til 1746, var opptatt av dette. Hjemmeundervisning hadde gitt gode resultater i Sverige, og var en modell man kunne velge. Den lå ikke så veldig langt unna [[omgangsskole]]ne som det allerede fantes en del av i Norge. Men kongen ville ha fastskoler, og la det til grunn for reformene. Selv om kongen var [[enevelde|eneveldig]] var han også avhengig av embetsverket. Han beste allierte i skolereformen var geistligheten. I 1730-åra var det ennå ikke noen konflikt mellom pietistiske strømninger og prestene, og Christian VI utnevnte også personer med pietistiske sympatier til kirkelige embeter. Mellom 1735 og 1741 kom det fire forordninger fra Christian VI som bidro til å trekke samfunnet i den retning han ønska. Sabbatsforordninga fra 1735 innførte tvungen kirkegang, i 1736 kom påbud om [[konfirmasjon]] for alle, i 1739 kom forordninga om undervisningsplikt og i 1741 kom et forbud mot lediggang og krav om omsorg for trengende. | ||