Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(f2) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Alma Braathen nord for polarsirkelen.jpg|Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen.}} | <onlyinclude>{{thumb|Alma Braathen nord for polarsirkelen.jpg|Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen.}} | ||
'''[[Alma Braathen]]''' (født 1906, død 1967) ble født i [[Jämtland]] av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i [[1923]] ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige [[Katti Anker Møller]] at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der [[felttoget i Nord-Norge]] sammen med reportasjene fra [[Vinterkrigen]] ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel. | '''[[Alma Braathen]]''' (født 1906, død 1967) ble født i [[Jämtland]] av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i [[1923]] ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige [[Katti Anker Møller]] at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der [[felttoget i Nord-Norge]] sammen med reportasjene fra [[Vinterkrigen]] ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel. | ||
«Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på. | «Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på. | ||
{{thumb|Vinterkrigen norske frivillige.jpg|Norske frivillige i Nord-Finland under [[Vinterkrigen]] 1939-1940. (Januar 1940).}} | </onlyinclude>{{thumb|Vinterkrigen norske frivillige.jpg|Norske frivillige i Nord-Finland under [[Vinterkrigen]] 1939-1940. (Januar 1940).}} | ||
== Vagabonden == | == Vagabonden == | ||
Det gikk lang tid før hun klarte å etablere seg som reporter. Men hun fikk engasjement i små og middelstore ukeblad og aviser. Her var hun også tidvis redaktør. Tidvis var hun også omreisende reporter i Midtøsten, men tiden var så langt fra på hennes side. Først i [[1930]] lyktes hun å få et sommervikariat i stockholmsavisa ''Dagens Nyheter''. Men det ble med det, og hun fortsatte å friste frilanslivet blant Sveriges øvrige arbeidsløse til midt på 1930-tallet. I 1931 klarte hun å få finansiert flere reportasjeturer inn i [[Sovjetunionen]] og besøkte da blant annet [[Ukraina]], [[Krim]] og [[Kaukasus]]. Reiseskildringene herfra fikk hun antatt i så forskjellige publikasjoner som ''Dagens Nyheter'', ''Social-Demokraten'', ''Stockholms-Tidningen'', ''Husmodern'' og ''Vecko-Journalen''. | Det gikk lang tid før hun klarte å etablere seg som reporter. Men hun fikk engasjement i små og middelstore ukeblad og aviser. Her var hun også tidvis redaktør. Tidvis var hun også omreisende reporter i Midtøsten, men tiden var så langt fra på hennes side. Først i [[1930]] lyktes hun å få et sommervikariat i stockholmsavisa ''Dagens Nyheter''. Men det ble med det, og hun fortsatte å friste frilanslivet blant Sveriges øvrige arbeidsløse til midt på 1930-tallet. I 1931 klarte hun å få finansiert flere reportasjeturer inn i [[Sovjetunionen]] og besøkte da blant annet [[Ukraina]], [[Krim]] og [[Kaukasus]]. Reiseskildringene herfra fikk hun antatt i så forskjellige publikasjoner som ''Dagens Nyheter'', ''Social-Demokraten'', ''Stockholms-Tidningen'', ''Husmodern'' og ''Vecko-Journalen''. | ||