291 440
redigeringer
m (→Politisk virke: lenkefiks) |
m (→Politisk virke: lenkefiks) |
||
Linje 25: | Linje 25: | ||
Høyres landsmøte 1958 ble dramatisk. Det var på forhånd ventet at Kjøs ville gå av, men misforståelser i valgkomiteen gjorde at en splittet komité enstemmig gikk inn for gjenvalg. Dette skapte store reaksjoner innad i partiet, og Lyng ble forslått som ny formann etter et benkeforslag av [[Jo Benkow]]. Lyng selv oppfordet alle til å stemme på Kjøs, som likevel kun vant 217-137. Etter avtale mellom formannkandidatene gikk så Kjøs til side som paralamentarisk leder til fordel for Lyng. | Høyres landsmøte 1958 ble dramatisk. Det var på forhånd ventet at Kjøs ville gå av, men misforståelser i valgkomiteen gjorde at en splittet komité enstemmig gikk inn for gjenvalg. Dette skapte store reaksjoner innad i partiet, og Lyng ble forslått som ny formann etter et benkeforslag av [[Jo Benkow]]. Lyng selv oppfordet alle til å stemme på Kjøs, som likevel kun vant 217-137. Etter avtale mellom formannkandidatene gikk så Kjøs til side som paralamentarisk leder til fordel for Lyng. | ||
Generasjonskiftet i Høyre kom i 1962. Det var flere tydelige opposisjonsgrupper inndad i partiet gjennom ''[[Minerva ( | Generasjonskiftet i Høyre kom i 1962. Det var flere tydelige opposisjonsgrupper inndad i partiet gjennom ''[[Minerva (tidsskrift)|Minerva]]''- og [[Libertas (stiftelse)|Libertas]]-kretsene, og motsetningene mellom sentralstyret og Kjøs på den ene siden og stortingsgruppen og Lyng på den andre siden hadde ikke stilnet. Med en partiprofil i endring valgte Kjøs ikke å stille til gjenvalg, og ble erstattet av Lindebrække. | ||
Kjøs fortsatte i Høyres gruppestyre frem til han ikke tok gjenvalg til Stortinget i 1965. Ved siden av vervene i utenrikskomiteen og miltærkomiteen var han Stortingets visepresident 1961-1965. Han var også odelstingspresident i stortingsperioden 1958-1961 samt midlertidig president i to kortere perioder i 1954 og 1955. | Kjøs fortsatte i Høyres gruppestyre frem til han ikke tok gjenvalg til Stortinget i 1965. Ved siden av vervene i utenrikskomiteen og miltærkomiteen var han Stortingets visepresident 1961-1965. Han var også odelstingspresident i stortingsperioden 1958-1961 samt midlertidig president i to kortere perioder i 1954 og 1955. |
redigeringer