Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Alv Schiefloe flyttet til Trondheim og begynte som trykkerlærling i ''Dagsposten''. Da læretida var slutt fortsatte han som typograf i samme avis. I 1899 etablerte Schiefloe og Johan M. Halset et eget trykkeri. Etter en stund utgav de avisa ''Ny Tid'' i samarbeid med Arbeiderorganisasjonen. Schieflo arbeidet som journalist der. | Alv Schiefloe flyttet til Trondheim og begynte som trykkerlærling i ''Dagsposten''. Da læretida var slutt fortsatte han som typograf i samme avis. I 1899 etablerte Schiefloe og Johan M. Halset et eget trykkeri. Etter en stund utgav de avisa ''Ny Tid'' i samarbeid med Arbeiderorganisasjonen. Schieflo arbeidet som journalist der. | ||
Fra 1903 var det han som skrev revyene i arbeiderforeningen ''Sverre'' i Gregus gate. | Fra 1903 var det han som skrev revyene i arbeiderforeningen ''Sverre'' i Gregus gate. Som journalist i sosialistiske ''Ny Tid'' skaffet han seg god innsikt i de politiske aktualitetene. | ||
I boka ''Katter og hermelin : glimt fra Hjorten og Trondheims underholdningsliv gjennom 100 år'' skriver Svein Nic. Nordberg følgende: | I boka ''Katter og hermelin : glimt fra Hjorten og Trondheims underholdningsliv gjennom 100 år'' skriver Svein Nic. Nordberg følgende: | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
{{sitat|Det nye i Schiefloes revyer sammenliknet med de som tidligere ble oppført av omreisende revy-trupper, var at teamene som ble satt opp var dagsaktuelle, og at forestillingene mer hadde preg av saftig, satirisk kabaret, med en politisk undertone.}} | {{sitat|Det nye i Schiefloes revyer sammenliknet med de som tidligere ble oppført av omreisende revy-trupper, var at teamene som ble satt opp var dagsaktuelle, og at forestillingene mer hadde preg av saftig, satirisk kabaret, med en politisk undertone.}} | ||
Journalist og pianist Andreas Lunnan skrev følgende om Schiefloe i ''Visenskker'n som som satte fart i «Hjorten»'': | |||
{{sitat|Alv Schiefloe var aldri brautende i sine politiske tekster. Vel tonte han flagg og og signaliserte av og til klart hvilken side han sto på i skillet mellom de sterke og svake i samfunnet. Men det var den tids «buskis-humor» som i stor grad kom til å prege hans ''Hjorten''-produkter. Mye av stoffgrunnlaget var tydelig inspirert av barne- og ungdomstid på Innherred, men også med farger fra det mer urbane miljøet han opplevde på Lademoen, der han slo seg ned med kone, Ragna Albertine Nilsen, og etter hvert 8 barn.}} | |||
{{sitat| | |||
Gjetordene om Schieflos revyer festet seg rundt i hele Trondheim. Det ledet til at flere av revyene ble oppført i den mer eksklusive Trondhjem Arbeiderforening i Prinsensgate. Fritz Topp, direktør for Hjorten Revy- og Varietéteater, var i 1907 tilstede under oppførelsen av revyen ''Askeladden'' der. Han ble så begeistret over innholdet og over det ''Sverre''-amatørene presterte at han ville ha hele ensemblet til å framføre revyen på Hjorten samme høst. | Gjetordene om Schieflos revyer festet seg rundt i hele Trondheim. Det ledet til at flere av revyene ble oppført i den mer eksklusive Trondhjem Arbeiderforening i Prinsensgate. Fritz Topp, direktør for Hjorten Revy- og Varietéteater, var i 1907 tilstede under oppførelsen av revyen ''Askeladden'' der. Han ble så begeistret over innholdet og over det ''Sverre''-amatørene presterte at han ville ha hele ensemblet til å framføre revyen på Hjorten samme høst. |