Amatørteater i Larvik: Forskjell mellom sideversjoner
(kat) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Under Larviks bys 300 års jubileum ble medlemmet av «Dramaten», [[Hans Chr. Solberg]], engasjert til å spille grev [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. | Under Larviks bys 300 års jubileum ble medlemmet av «Dramaten», [[Hans Chr. Solberg]], engasjert til å spille grev [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. | ||
Den første russerevy etter [[den andre verdenskrig]] ble satt opp på Munken kino i [[1976]]. Så drøyde dem fem år til neste revy, «The Russet Show» (Revysjef og medmanusforfatter: Morten Bakkeli. Regissør og medmanusforfatter: [[Ole-Hans Rønning]]. Kapellmester: Torkel Hasle). Fra da av har det | Den første russerevy etter [[den andre verdenskrig]] ble satt opp på Munken kino i [[1976]]. Så drøyde dem fem år til neste revy, «The Russet Show» (Revysjef og medmanusforfatter: Morten Bakkeli. Regissør og medmanusforfatter: [[Ole-Hans Rønning]]. Kapellmester: Torkel Hasle). Fra da av har det blitt oppført russerevyer de fleste år. | ||
I [[1982]] ble ''Larvik Teaterforening'' stiftet. Blant medlemmene inngikk Per Thorstensen, Tom Sletsjøe, Karl Johan Heide og Gjert Titlestad. I [[1986]] satte man opp revyen «Som pælær på ei snor» og i [[1990]] barneforestillingen «Jonas i jungelen». Ensemblet opererer mest i genrene revy, kabaret og barneteater, ofte i samarbeid med Larviks ballett- og dansekrefter. | I [[1982]] ble ''Larvik Teaterforening'' stiftet. Blant medlemmene inngikk Per Thorstensen, Tom Sletsjøe, Karl Johan Heide og Gjert Titlestad. I [[1986]] satte man opp revyen «Som pælær på ei snor» og i [[1990]] barneforestillingen «Jonas i jungelen». Ensemblet opererer mest i genrene revy, kabaret og barneteater, ofte i samarbeid med Larviks ballett- og dansekrefter. |
Sideversjonen fra 31. mai 2014 kl. 17:42
Amatørteater har en lang historie i Larvik. Det dramatiske Selskap ble sannsynligvis stiftet i årene rundt 1810 etter mønster av tilsvarende selskaper, især i Christiania. Selskapet fikk fast lokale i Herregården i 1821. Direksjonen, med Abraham Bull som drivkraft, inngikk kontrakt med omreisende skuespillertrupper, som ga et visst antall forestillinger.
Flere foreninger hadde på 1900-tallet årlige markeder (sangere, typografer og seilere) som kun hadde teater på programmet. I lektor Stavnems tid etter den første verdenskrig var gymnasiastene flinke og flittige amatørskuespillere. Det ble også avholdt russerevyer.
I 1930-årene ble Larvik Dramatiske Forening rekonstruert under Finn Mehlums ledelse. Blant medlemmene fant man Harald S. Nielsen og Karl Andresen. Foreningen spilte revyer og operetten «Reservebaronen» (med Harald S. Nielsen i tittelrollen) samt énaktere.
I disse årene oppførte også Sanitetsforeningen barnekomedier. Blant de medvirkende var Johan Dyring og Marie Sølsberg.
Larvik Dramatiske Forening gikk inn da Mehlum forlot Larvik. I stedet kom Larvik Roklobb og Larvik Turn & Idrettsforening på idéen å spille revy. Naturlig nok baserte man seg da på Larviks scenevante aktører.
Larvik Dramatiske Selskap («Dramaten») ble stiftet 14. mars 1941 med Karl Andresen som formann i direksjonen. Per Museth var kapellmester. Selskapet satte opp revyer og lystspill. Det holdt det gående til 1960-årene.
Under Larviks bys 300 års jubileum ble medlemmet av «Dramaten», Hans Chr. Solberg, engasjert til å spille grev Ulrik Frederik Gyldenløve.
Den første russerevy etter den andre verdenskrig ble satt opp på Munken kino i 1976. Så drøyde dem fem år til neste revy, «The Russet Show» (Revysjef og medmanusforfatter: Morten Bakkeli. Regissør og medmanusforfatter: Ole-Hans Rønning. Kapellmester: Torkel Hasle). Fra da av har det blitt oppført russerevyer de fleste år.
I 1982 ble Larvik Teaterforening stiftet. Blant medlemmene inngikk Per Thorstensen, Tom Sletsjøe, Karl Johan Heide og Gjert Titlestad. I 1986 satte man opp revyen «Som pælær på ei snor» og i 1990 barneforestillingen «Jonas i jungelen». Ensemblet opererer mest i genrene revy, kabaret og barneteater, ofte i samarbeid med Larviks ballett- og dansekrefter.
Det arrangeres også en del bygderevyer i distriktet.
Kilder
- Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind, Larvik 1953, s. 219-220
- Larvik Dramatiske Selskap: På scenen og bak kulissene, Larvik 1956, s. 6
- Nyhus, Per: Larvik A-Å, Larvik 1999, s. 574