Ambortius Olsen Lindvig

Ambortius Olsen Lindvig (født 30. september 1855 i Kragerø, død 9. mai 1946 i Oslo) var skipsfører, reder og politiker, samt president i Norges Rederforbund.

Ambortius Olsen Lindvig
Foto: Oslo Museum (1920).

Bakgrunn

Han var sønn av skipsreder Ole Petter Olsen (1830–85) og Susanne Salvesen (1832–1913) i Kragerø hvor han vokste opp. Han tok styrmannseksamen som 16-åring og drog deretter til sjøs i 14 år. Allerede som 20-åring førte han seilskipet «Adler», og i ni år seilte han ute som skipsfører. Han oppholdt seg også i Tyskland og Frankrike for å lære språk.

Virke

 
Lindvig fikk oppført Villa Fjordheim i Bygdøynesveien 15 i 1916 som sin privatbolig.
Foto: Arne Gunnarsjaa/Oslo Museum (1982-1983).

Da han kom tilbake til hjembyen i 1885, startet han opp virksomhet som skipsreder og iseksportør. Rederiet A O Lindvig ble snart en av byens største, Kragerø var på denne tiden en av lanets ledende sjøfartsbyer, og området var også et av landets største iseksportører.

Han anskaffet utover på 1880- og 1890-årene en rekke nybygde stålseilskip, men etter århundreskiftet gikk han helt over til dampskip, i 1913 hadde han 14 av disse. Lindvig lot også bygge et par gruntgående treskonnerter for farten på Brasil og Mexico med sukker, kaffe og mahogni til Europa. Han startet dermed den første stabile oversjøiske linje utelukkende mellom fremmede land under norsk flagg.

Han flyttet redervirksomheten til Kristiania i 1914, og var på dette tidpunktet blitt en meget velstående mann. Han fikk da oppført den store, monumentale Villa Fjordheim i nybarokk i Bygdøynesveien 15 i 1916 som sin privatbolig, ark. Ove Ekman, Einar Smith og Carl Michalsen. Han måtte imidlertid selge denne i nedgangstidene etter første verdenskrig, sammen med store deler av flåten.

I 1909 var han med på stiftelsesmøtet i Norges Rederforbund sammen med sentrale skikkelser i norsk samfunnsliv som Johan Ludwig Mowinckel, A. F. Klaveness, Fred. Olsen, samt redere som også var sentrale i politikken, som Christian Michelsen, Gunnar Knudsen og Sigval Bergesen. I årene 1915 til 1918 var han president i Rederforbundet, etter Michelsen og Knudsen.

Politiker

Han satt også på Stortinget fra 1894 til 1900, og deretter i årene 1906 til 1912. Han tilhørte opprinnelig Venstre, en etter splittelsen av dette partiet i 1908 fulgte han de moderate over i Frisinnede Venstre, og han ble odelstingspresident 1910 og handelsminister i Jens Bratlies regjering 1912–1913. Lindvig var også ordfører i Kragerø 1901–1905 og satt 20 år i byens formannskap.

Han ble tildelt St. Olavs Orden etter sin statsrådstid i 1913.

Kilder