Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Bosteder) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Anders Bjerknes gravminne Oslo.jpg|Anders Bjerknes er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | {{thumb høyre| Anders Bjerknes gravminne Oslo.jpg|Anders Bjerknes er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | ||
I boka Svelvik papirfabrik 1911-1961 (1961) gir Sigfred Eier denne beskrivelsen av Anders Bjerknes som ung lege i Svelvik: | I boka ''Svelvik papirfabrik 1911-1961'' (1961) gir Sigfred Eier denne beskrivelsen av Anders Bjerknes som ung lege i Svelvik: | ||
{{sitat|I doktorgården i Svelvik satt fra 1894 Anders Bjerknes som kommunelege, fabrikklæge på Berger og helserådsordføer i Svelvik og Strømm. Den 29 år gamle lægen gjorde seg snart bemerket som en dyktig, energisk og behangelig mann som det fulgte ro og trygghet med. Men ikke bare det; han, bondesønnen fra Eiker, viste seg også å være en interessert samfunnsborger med stor praktisk sans, optimistisk innstilling og seig vilje.}} | {{sitat|I doktorgården i Svelvik satt fra 1894 Anders Bjerknes som kommunelege, fabrikklæge på Berger og helserådsordføer i Svelvik og Strømm. Den 29 år gamle lægen gjorde seg snart bemerket som en dyktig, energisk og behangelig mann som det fulgte ro og trygghet med. Men ikke bare det; han, bondesønnen fra Eiker, viste seg også å være en interessert samfunnsborger med stor praktisk sans, optimistisk innstilling og seig vilje.}} | ||
I en artikkel | I en artikkel i boka ''Norges læger'' (Kobro 1944) ble Bjerknes beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|Han var kjent for sin store interesse for turistlivet; hvile og rekreasjon fra arbeidet søkte han i fjellet, hvor han var en årviss gjest. Til oppførelsen av hytten på Fanaråken, den høieste liggende turisthytte i vårt land, bidrog han med betydelige beløp, og i 1935 blev han tildelt Den norske turistforeningens høieste utmerkelse, turistknappen i gull.}} | {{sitat|Han var kjent for sin store interesse for turistlivet; hvile og rekreasjon fra arbeidet søkte han i fjellet, hvor han var en årviss gjest. Til oppførelsen av hytten på Fanaråken, den høieste liggende turisthytte i vårt land, bidrog han med betydelige beløp, og i 1935 blev han tildelt Den norske turistforeningens høieste utmerkelse, turistknappen i gull.}} | ||