Anders Lange (1904–1974): Forskjell mellom sideversjoner

 
Linje 24: Linje 24:
Da krigen var over, var det ikke klima for høyreaktivisme, ettersom Fedrelandslagets aktivitet i stor grad ble identifisert med [[Nasjonal Samling]]s standpunkter. Han fikk i 1945 jobb som sekretær i [[Norsk Kennelklubb]], noe han var fram til 1947. Deretter starta han egen kennel, først på [[Svartskog (Oppegård)|Svartskog]] i [[Oppegård kommune|Oppegård]], og så på [[Trollstein (Asker)|Trollstein]] i [[Heggedal]] i [[Asker kommune]]. Han var en tid sekretær i [[Heggedal Vel]].
Da krigen var over, var det ikke klima for høyreaktivisme, ettersom Fedrelandslagets aktivitet i stor grad ble identifisert med [[Nasjonal Samling]]s standpunkter. Han fikk i 1945 jobb som sekretær i [[Norsk Kennelklubb]], noe han var fram til 1947. Deretter starta han egen kennel, først på [[Svartskog (Oppegård)|Svartskog]] i [[Oppegård kommune|Oppegård]], og så på [[Trollstein (Asker)|Trollstein]] i [[Heggedal]] i [[Asker kommune]]. Han var en tid sekretær i [[Heggedal Vel]].


I 1948 grunnla han bladet ''Hundeavisen'', som skulle være en avis «om hunden for hundefolket». Det var den også fram til 1953, riktig nok skrevet med Langes personlige og svært temperamentsfulle stil. Etter hvert begynte det å komme stadig flere politiske artikler i avisa, og fra begynnelsen av 1960-åra var det et rent politisk organ for Anders Lange og en krets rundt ham. Den fikk i 1962 navnet ''Anders Langes avis'', og han erklærte seg som antikommunist med front mot partivesen og politikere. Han gikk særlig løs på skatter og avgifter, reguleringer i næringslivet og begrensninger i den private eiendomsretten. Økonomisk var han liberalist, men i kulturpolitikken ville han ha sensur og kontroll. Han gjorde det også klart at han støtta apartheid-regimet i [[Sør-Afrika]], han hevda at afrikanere trengte hvite til å styre og han omtalte Idi Amin som en «apekatt». Han var også blant de første politikerne i Norge som begynte å snakke om naturvern, noe som skyldtes hans bakgrunn fra skogvesenet og hans kjærlighet til friluftslivet. Hans agitatoriske talenter kom fram igjen til fulle, med harde angrep og ofte en grov tone, men også med humor. I denne tida drev han i praksis et enmannsparti, med kretsen som ble kjent som «hundeguttene» som støttespillere.
I 1948 grunnla han bladet ''Hundeavisen'', som skulle være en avis «om hunden for hundefolket». Det var den også fram til 1953, riktig nok skrevet med Langes personlige og svært temperamentsfulle stil. Etter hvert begynte det å komme stadig flere politiske artikler i avisa, og fra begynnelsen av 1960-åra var det et rent politisk organ for Anders Lange og en krets rundt ham. Den fikk i 1962 navnet ''Anders Langes avis'', og han erklærte seg som antikommunist med front mot partivesen og politikere. Han gikk særlig løs på skatter og avgifter, reguleringer i næringslivet og begrensninger i den private eiendomsretten. Økonomisk var han liberalist, men i kulturpolitikken ville han ha sensur og kontroll. Han gjorde det også klart at han støtta apartheid-regimet i [[Sør-Afrika]], han hevda at afrikanere trengte hvite til å styre og han omtalte Ugandas statsleder Idi Amin som en «apekatt». Han var også blant de første politikerne i Norge som begynte å snakke om naturvern, noe som skyldtes hans bakgrunn fra skogvesenet og hans kjærlighet til friluftslivet. Hans agitatoriske talenter kom fram igjen til fulle, med harde angrep og ofte en grov tone, men også med humor. I denne tida drev han i praksis et enmannsparti, med kretsen som ble kjent som «hundeguttene» som støttespillere.


Hans første framstøt for å danne et parti kom i 1961, da han la fram planer for Uavhengighetspartiet. Det ble ikke til noe annet enn artikler i ''Anders Langes avis''. I 1964 forsøkte han igjen, med samme program. Denne gangen var navnet ''Frihetspartiet''.  
Hans første framstøt for å danne et parti kom i 1961, da han la fram planer for Uavhengighetspartiet. Det ble ikke til noe annet enn artikler i ''Anders Langes avis''. I 1964 forsøkte han igjen, med samme program. Denne gangen var navnet ''Frihetspartiet''.  
Skribenter
87 027

redigeringer