Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Klokkestøypinga: fletter inn litt mer om Olsen Nauen
(→Klokkestøypinga: fletter inn litt mer om Olsen Nauen) |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Mange av produktene solgte han i nærområdet på Toten. Det ble sagt at de fleste matklokkene i Kolbu ble laga på Holte. Anders Holte reiste imidlertid rundt og solgte varene sine også, blant anna på ulike markeder. I Totens bygdebok er det gjengitt en tradisjon om at Holte var på [[Grundsetmartn]] i 1854, og der skal han ha møtt en Sundt, en kar som kunne støype kirkeklokker. | Mange av produktene solgte han i nærområdet på Toten. Det ble sagt at de fleste matklokkene i Kolbu ble laga på Holte. Anders Holte reiste imidlertid rundt og solgte varene sine også, blant anna på ulike markeder. I Totens bygdebok er det gjengitt en tradisjon om at Holte var på [[Grundsetmartn]] i 1854, og der skal han ha møtt en Sundt, en kar som kunne støype kirkeklokker. | ||
Knut Arne Holthe, Anders Holtes tippoldebarn, skreiv i 1999 en artikkel om tippoldefaren, og konkluderte der med at Sundt sannsynligvis var identisk med Knut Andreas Sundt, som støpte flere kirkeklokker midt på 1800-tallet. Sundt skal ha blitt med Holte til Toten, der han lærte han å støype kirkeklokker. Holte skal også ha vært hos [[Olsen Nauen]] ved [[Tønsberg]] og spionert på produksjonsprosessen der! | Knut Arne Holthe, Anders Holtes tippoldebarn, skreiv i 1999 en artikkel om tippoldefaren, og konkluderte der med at Sundt sannsynligvis var identisk med Knut Andreas Sundt, som støpte flere kirkeklokker midt på 1800-tallet. Sundt skal ha blitt med Holte til Toten, der han lærte han å støype kirkeklokker. Holte skal også ha vært hos [[Olsen Nauen]] ved [[Tønsberg]], landets desidert største klokkeprodusent, og spionert på produksjonsprosessen der! | ||
Holte bygde en støypeovn, og rundt 1860 kom produksjonen i gang. De første klokkene ble i 1861 levert til Søsterkirkene på Hadeland og Sørum kirke på vestsida av [[Randsfjorden]]. Det var ikke snakk om masseproduksjon, for det tok bortimot to måneder å støype ei kirkeklokke. Totalt støpte Holte allikevel minst et tjuetalls kirkeklokker, levert over hele Østlandet. En del av disse klokkene var til de mange nye kirkene som ble bygd i siste halvdel av 1800-tallet, en av de store kirkebyggingsperiodene i norgeshistorien. | Holte bygde en støypeovn, og rundt 1860 kom produksjonen i gang. De første klokkene ble i 1861 levert til Søsterkirkene på Hadeland og Sørum kirke på vestsida av [[Randsfjorden]]. Det var ikke snakk om masseproduksjon, for det tok bortimot to måneder å støype ei kirkeklokke. Totalt støpte Holte allikevel minst et tjuetalls kirkeklokker, levert over hele Østlandet. En del av disse klokkene var til de mange nye kirkene som ble bygd i siste halvdel av 1800-tallet, en av de store kirkebyggingsperiodene i norgeshistorien. | ||