Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Liv og virke
m (→Ettermæle) |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Wyller ble høsten 1927 ansatt som redaksjonssekretær i tidsskriftet Samtiden, på samme tid som han studerte fransk og litteratur. Mellom 1929 og 1936 oppholdt han seg i Paris, der han først skrev sin hovedoppgave (om Claudel), og deretter avhandlingen ''Paul Claudel. En kristen dikter og hans drama'', som han ble dr.philos. på. Han var dessuten lektor i norsk ved Sorbonne 1933–1936. | Wyller ble høsten 1927 ansatt som redaksjonssekretær i tidsskriftet Samtiden, på samme tid som han studerte fransk og litteratur. Mellom 1929 og 1936 oppholdt han seg i Paris, der han først skrev sin hovedoppgave (om Claudel), og deretter avhandlingen ''Paul Claudel. En kristen dikter og hans drama'', som han ble dr.philos. på. Han var dessuten lektor i norsk ved Sorbonne 1933–1936. | ||
Under studiedagene på 1920-tallet hadde Wyller blitt kjent med | Under studiedagene på 1920-tallet hadde Wyller blitt kjent med teologen [[Kristian Schjelderup]] (1894-1980). I 1936 gikk de sammen for så etablere en skole viet til humanistiske ideer og idealer, som de kalte Nansenskolen, Norsk humanistisk akademi. Skolen startet først som en forelesningsrekke i Universitetets gamle festsal høsten 1938, mens den formelle åpningen fant sted på [[Lillehammer]] 18. mars 1939 (skolen eksisterer fortsatt på Lillehammer, som en folkehøgskole). | ||
Schjelderup og Wyller offentliggjorde sine ideer om et norsk humanistisk akademi i et hefte de utga i 1937, der de blant annet skrev om hva de ønsket at skolen skulle være: | Schjelderup og Wyller offentliggjorde sine ideer om et norsk humanistisk akademi i et hefte de utga i 1937, der de blant annet skrev om hva de ønsket at skolen skulle være: | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Schjelderup og Wyller ble etter krigsutbruddet i september 1939 uenige om forsvarssaken, og de skilte lag i desember samme år. Schjelderup var total-pasifist, mens Wyller mente at vold kunne være nødvendig i enkelte tilfeller. Wyller forlot skolen, mens Schjelderup ble igjen alene som leder. | Schjelderup og Wyller ble etter krigsutbruddet i september 1939 uenige om forsvarssaken, og de skilte lag i desember samme år. Schjelderup var total-pasifist, mens Wyller mente at vold kunne være nødvendig i enkelte tilfeller. Wyller forlot skolen, mens Schjelderup ble igjen alene som leder. | ||
Etter okkupasjonen i april 1940 arbeidet Anders Wyller for [[NRK]], først i Nord-Norge og senere i London, inntil han ble rammet av kreft. Han døde i Stockholm høsten 1940, hvor han hadde dratt for å se igjen kone og barn, som befant seg der. | Etter okkupasjonen i april 1940 arbeidet Anders Wyller for [[NRK]], først i Nord-Norge og senere i London, inntil han ble rammet av kreft. Han døde i Stockholm høsten 1940, hvor han hadde dratt for å se igjen kone og barn, som befant seg der. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||