291 440
redigeringer
m
Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad
Ingen redigeringsforklaring |
Tagg: Tilbakestilling |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av husmann og pliktsfut ved [[Røros kobberverk]] Ole Olsen Graneng og Marit Knutsdotter Bubakken. Soknepresten i Kvikne, som også het [[Anders Rambech (prest)|Anders Rambech]], tok seg av ham fra tidlig alder. Presten var barnløs, og lot gutten ta Rambech-navnet. Unge Anders ble satt i arbeid hos sorenskriver [[Nicolai Christian Krog]] i [[Orkdal]]. Krog leste jus med ham, og sørga etter hvert for at han kunne studere ved [[Københavns universitet]] der han i 1793 avla juridisk embetseksamen. Samme år ble han ansatt som fullmektig hos sorenskriver Krog. | Han var sønn av husmann og pliktsfut ved [[Røros kobberverk]] Ole Olsen Graneng og Marit Knutsdotter Bubakken. Soknepresten i Kvikne, som også het [[Anders Rambech (prest)|Anders Rambech]], tok seg av ham fra tidlig alder. Presten var barnløs, og lot gutten ta Rambech-navnet. Unge Anders ble satt i arbeid hos sorenskriver [[Nicolai Christian Krog]] i [[Orkdal]]. Krog leste jus med ham, og sørga etter hvert for at han kunne studere ved [[Københavns universitet]] der han i 1793 avla juridisk embetseksamen. Samme år ble han ansatt som fullmektig hos sorenskriver Krog. | ||
I 1800 gifta Anders Rambech seg med sorenskriverens datter, Frederikke Dorothea Krog (1774–1801). Hennes mor var Anne Johanne Kierulf. Samme år ble Anders Rambech ny sorenskriver i Orkdal da Krog gikk av. Ved [[ | I 1800 gifta Anders Rambech seg med sorenskriverens datter, Frederikke Dorothea Krog (1774–1801). Hennes mor var Anne Johanne Kierulf. Samme år ble Anders Rambech ny sorenskriver i Orkdal da Krog gikk av. Ved [[folketellinga 1801]] bodde paret på [[Syrstad (Meldal)|Syrstad]] i Meldal, samme sted som pensjonert sorenskriver Nicolai Krog. Frederikke Dorothea døde i september 1801, mindre enn et år etter at de hadde gifta seg. Hun etterlot seg ingen barn. I 1803 gifta så Anders Rambech seg med Johanne Drejer Nissen (1783–1863), som var datter av rådmann [[Martinus Lind Nissen]] og Maren Laumann Krog. De fikk fem barn sammen, og har etterslekt i Norge og Canada. | ||
I 1814 ble Anders Rambech ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Meldal|valget i Meldal]] valgt som en av prestegjeldets valgmenn. Han ble så på [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Søndre Trondhjems amt|amtsvalget]] valgt som andre deputerte. De andre representantene fra amtet var [[Lars Forseth]] og [[Jacob Hersleb Darre]]. Rambech stemte med [[selvstendighetspartiet]] under forhandlingene. Han stemte mot [[Christian Magnus Falsen]]s forslag om en lovkommisjon, og for å oppløse forsamlinga når [[Grunnloven]] var vedtatt og kongevalget gjennomført. Den 17. mai tok han ordet og holdt et kraftfullt innlegg der han gikk inn for å gjennomføre kongevalget den dagen. Ellers tok han sjelden ordet under forhandlingene. | I 1814 ble Anders Rambech ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Meldal|valget i Meldal]] valgt som en av prestegjeldets valgmenn. Han ble så på [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Søndre Trondhjems amt|amtsvalget]] valgt som andre deputerte. De andre representantene fra amtet var [[Lars Forseth]] og [[Jacob Hersleb Darre]]. Rambech stemte med [[selvstendighetspartiet]] under forhandlingene. Han stemte mot [[Christian Magnus Falsen]]s forslag om en lovkommisjon, og for å oppløse forsamlinga når [[Grunnloven]] var vedtatt og kongevalget gjennomført. Den 17. mai tok han ordet og holdt et kraftfullt innlegg der han gikk inn for å gjennomføre kongevalget den dagen. Ellers tok han sjelden ordet under forhandlingene. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Da lovene om pengevesen og verneplikt ble vedtatt i 1816 var Rambech helt sentral. Stortinget klarte ikke å få vedtatt lovene med det nødvendige flertall, men ved hjelp av noen juridiske spissfindigheter klarte Rambech å få gjennom at lovene kunne vedtas med enkelt flertall. Selv om dette teknisk sett var i strid med Grunnloven, var han juridiske utlegning så godt formulert at man fant støtte for å presse gjennom vedtakene på en slik måte. Han var forslagsstiller for loven mot norsk adel og loven om sagbruksvesenet i 1818, og han gikk inn for endring av valgloven og vernepliktsloven i 1824. Rambech var en sterk tilhenger av at Stortinget skulle hevde sin makt overfor regjeringa, men forsøkte samtidig å unngå unødvendige konfrontasjoner. I 1818 og 1827 forhindra han at det ble reist riksrettssak mot henholdsvis statsrådene [[Christian Adolph Diriks]] og [[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]]. | Da lovene om pengevesen og verneplikt ble vedtatt i 1816 var Rambech helt sentral. Stortinget klarte ikke å få vedtatt lovene med det nødvendige flertall, men ved hjelp av noen juridiske spissfindigheter klarte Rambech å få gjennom at lovene kunne vedtas med enkelt flertall. Selv om dette teknisk sett var i strid med Grunnloven, var han juridiske utlegning så godt formulert at man fant støtte for å presse gjennom vedtakene på en slik måte. Han var forslagsstiller for loven mot norsk adel og loven om sagbruksvesenet i 1818, og han gikk inn for endring av valgloven og vernepliktsloven i 1824. Rambech var en sterk tilhenger av at Stortinget skulle hevde sin makt overfor regjeringa, men forsøkte samtidig å unngå unødvendige konfrontasjoner. I 1818 og 1827 forhindra han at det ble reist riksrettssak mot henholdsvis statsrådene [[Christian Adolph Diriks]] og [[Jonas Collett (1772–1851)|Jonas Collett]]. | ||
Anders Rambech døde på Syrstad i Meldal | Anders Rambech døde på Syrstad i Meldal. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
* {{folketelling|pf01058442001892|Anders Rambech|1801|Meldal prestegjeld}} | * {{folketelling|pf01058442001892|Anders Rambech|1801|Meldal prestegjeld}} | ||
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I36922&tree=Eidsvollsmenn Anders Rambech] på Eidsvollsmennenes etterkommere | * [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I36922&tree=Eidsvollsmenn Anders Rambech] på Eidsvollsmennenes etterkommere | ||
* Østigaard, Arne Dag: [http://nbl.snl.no/Anders_Rambech Anders Rambech | * Østigaard, Arne Dag: [http://nbl.snl.no/Anders_Rambech Anders Rambech] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01058442001892|Anders Rambech}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Rambech, Anders}} | {{DEFAULTSORT:Rambech, Anders}} | ||
| Linje 30: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori:Tynset kommune]] | [[Kategori:Tynset kommune]] | ||
[[Kategori:Meldal kommune]] | [[Kategori:Meldal]] | ||
[[Kategori:Orkland kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1767]] | [[Kategori:Fødsler i 1767]] | ||
[[kategori:Dødsfall i 1836]] | [[kategori:Dødsfall i 1836]] | ||
{{bm}} | |||